Samarbeid er det hemmelige våpenet mot svindel i A2A-betalinger

Utviklingen i betalingsbransjen har gjort én ting klart: fremgang er sjelden lineær. Straksbetalinger (RTP) forandrer hvordan penger flyttes – raskt, friksjonsfritt og i økende grad grenseløst. Men med hvert fremskritt oppstår nye risikoer. Og akkurat nå er svindel skyggen som forfølger innovasjon innen betalinger.

De samme egenskapene som gjør RTP så kraftfullt – pålitelighet, bekvemmelighet og umiddelbart oppgjør – gjør det også til en magnet for svindlere. Da Storbritannia introduserte sitt system for raskere betalinger i 2008, begynte landskapet for betalingssvindel å endre seg. Innen 2022 skjedde 95,6 % av tilfellene med autorisert push-betalingssvindel (APP) og 83,1 % av tapene knyttet til APP-svindel via Faster Payments System.

Svindel utgjør fortsatt en stor trussel, der Storbritannia rapporterer over 1 mrd. GBP stjålet gjennom betalingssvindel i 2024. Det som er tydelig, er at skiftet til raskere, digitale transaksjoner har skapt nye muligheter for kriminelle. Ingen markeder er immune: India, Thailand og Filippinene har alle møtt lignende utfordringer.

Regulatoriske myndigheter har svart med nye rammeverk. I Storbritannia innførte Payment Systems Regulator (nå slått sammen med FCA) regler om delt ansvar som krever at banker og andre betalingsforetak refunderer ofre for autorisert push-betalingssvindel – et skifte som legger større ansvar på finansinstitusjoner. 

Peter Reynolds, EVP for sanntidsbetalinger hos Mastercard, bemerker at «regler om delt ansvar er et skritt fremover, men de adresserer ikke fullt ut kompleksiteten i dagens betalingsøkosystem. Ansvaret som hviler på bankene er betydelig, men svindlere fortsetter å utnytte gap som ingen enkeltaktør kan tette alene.»

Reynolds stiller et kritisk spørsmål: «Hvem bør holdes ansvarlig for å bekjempe svindel i sanntidsbetalinger?» Den ubehagelige sannheten er at ingen institusjon kan løse dette alene.

Dette gjelder definitivt for Storbritannia, hvor ingen enkeltinstitusjon har full oversikt, data eller ressurser til å håndtere kompleksiteten i dagens trusselbilde. Men den samme utfordringen merkes i andre markeder. Som Wijitleka Marome, London-sjefsrepresentant for Bank of Thailand, bemerker i nyere bransjeforskning: «Én enkelt aktør – uansett hvor dyktig – kan ikke alene møte de varierte kravene i et sammenkoblet betalingsmiljø med høy frekvens.»

«Maromes poeng er en vekker», sier Reynolds. «Tempoet i moderne svindel er nådeløst, og ingen enkeltinstitusjon kan løpe fra det. I en verden der betalinger flyttes på sekunder, er det ikke bare risikabelt å prøve å klare seg alene, det er urealistisk.»

Beslutningstakere spiller en avgjørende rolle i å sette regler og retningslinjer – ved å pålegge datadeling, minimumsstandarder for sikkerhet og klare ansvarsrammer. Men regulering alene er aldri nok. De beste resultatene oppstår der sentralbanker, banker, finansteknologiselskaper og betalingsnettverk innoverer, tilpasser seg og responderer i sanntid. 

Andrew Kawere, direktør for nasjonale betalingssystemer ved Bank of Uganda, gjentar dette synspunktet i rapporten, og uttaler: «Sentralbankens rolle er en ‘katalysator’, snarere enn en innovatør.»

Beslutningstakere kan legge grunnlaget, men det er privat sektor som bringer den tekniske dybden og smidigheten som trengs for å holde tritt med trusler i stadig utvikling.
 

Kampen mot betalingssvindel er ikke lenger begrenset til banker og betalingsnettverk. I dag spenner trusselbildet over finansinstitusjoner, telekom og – kritisk nok – sosiale medieplattformer, hvor svindlere kan utnytte nye kanaler for å nå ofrene sine. Svindlere trives i blindsonene mellom organisasjoner og på tvers av landegrenser, og bruker etterligning og manipulasjon til å orkestrere autorisert svindel med straksbetalinger.

Tradisjonelle sikkerhetstiltak, utformet for isolerte miljøer, sliter med å holde tritt med disse taktikkene. Ingen enkeltinstitusjon kan se hele bildet eller reagere raskt nok på egen hånd. Det er derfor evnen til å dele og utnytte data på tvers av sektorer er et av de kraftigste verktøyene som finnes.

Ved å tette gapene mellom sektorer kan bransjen forstyrre metodene svindlere er avhengige av, og forsterke tilliten i hele det bredere økosystemet. Etter hvert som mer data samles inn, forbedres evnen til å identifisere mistenkelige mønstre. Dette er nettverkseffekten i praksis: hver ekstra deltaker bidrar til å gjøre systemet smartere og mer robust.

Som et eksempel setter Australias Scams Prevention Framework (SPF), introdusert i 2025, en ny standard for denne typen samarbeid. Ved å utvide forpliktelsene utover banker til også å inkludere telekommunikasjonsselskaper og digitale plattformer, anerkjenner SPF at forebygging av svindel må være en innsats som omfatter hele økosystemet. Disse aktørene er nå like ansvarlige for å forebygge, oppdage og rapportere svindel, noe som gjenspeiler virkeligheten om at betalingssvindel ikke lenger er et problem begrenset til det finansielle systemet.
 

«La oss snakke om elefanten i rommet: Når svindel skjer, hvem tar til syvende og sist tapet? I RTP finnes det ingen «angre»-knapp for fullførte transaksjoner. Storbritannias nye 50:50-refusjonsregel for APP-svindel tilbyr viktig forbrukerbeskyttelse, men det er ikke målstreken,» sier Reynolds. Andre markeder kommer til lignende konklusjoner. Singapore og Australia tar dristige skritt og gjør telekom og digitale plattformer til en del av løsningen. Som Reynolds bemerker: «Fremtiden hviler på delt ansvar, tilpasset hvilke deltakere som hadde evnen – og plikten – til å forhindre svindel i hvert ledd.»

Et eksempel på denne tilnærmingen i praksis er Mastercards funksjonalitet som scorer en betaling både ved initiering og ved mottak. Den globale betalingsleverandøren driver RTP-systemene i 12 økonomier, og har i Storbritannia bygget et nettverk av datatillatelser på tvers av banker og fintech-selskaper, noe som muliggjør analyse av mer enn 95 % av britiske sanntidsbetalinger. For øyeblikket bruker 15 banker verktøyet for sanntids-transaksjonsscoring drevet av KI, Consumer Fraud Risk, for å bidra til å beskytte kundene. Videre utvikling, som A2A Protect, har som mål å utvide forbrukerbeskyttelsen, utfylle bankenes egne tiltak og legge til en mekanisme for rapportering av svindel og tap for å få rikere innsikt i svindel. 

«Ettersom ansvaret utvides på tvers av økosystemet, blir telekommunikasjons- og sosiale medier-selskaper stadig viktigere partnere i arbeidet med å bekjempe APP-svindel», sier Reynolds. «Selv om partnerskapet vårt med Verizon støtter kortbetalinger, illustrerer det hvordan kombinasjonen av nettverksanalyse og betalingsinnsikt kan bidra til å blokkere svindelforsøk før de når forbrukerne. Det bredere læringspunktet er klart: effektiv svindelforebygging avhenger av samarbeid på tvers av sektorer, uavhengig av betalingsinfrastruktur.»
 

På tvers av markeder avslører samarbeid mellom banker, finansteknologiselskaper, nettverksoperatører og regulatorer konsekvent én konklusjon: innovasjon uten tillit kan ikke lykkes. Hvis forbrukerne ikke føler seg trygge, stopper adopsjonen opp. Og når institusjoner ikke samarbeider, vinner svindlere terreng. 

«Når vi får bransjejusteringen riktig, er effekten enorm», deler Reynolds. «Sanntidsbetalinger kan fremme økonomisk inkludering, styrke små bedrifter og koble sammen økonomier i enestående skala. IMF anslår at tverrnasjonale betalinger nådde 1 billion dollar i 2024. Se for deg mulighetene hvis vi gjør disse flytene umiddelbare, sikre og tilgjengelige for alle.»
 

Reynolds understreker at fremgang vil kreve at bransjen beveger seg forbi silo-baserte tilnærminger. «Vi trenger systemer der data deles på en ansvarlig måte, ansvaret er kollektivt og personvernet er beskyttet», sier han. Virkelig fremgang mot svindel avhenger av samarbeid, der banker, telekommunikasjonsselskaper, sosiale plattformer og betalingsnettverk samler ekspertise og deler etterretning for å ligge i forkant av stadig mer sofistikerte svindelforsøk.