Sammenhengen mellom hybridarbeid og netthandel
Denne rapporten er et samarbeid mellom Mastercard Economics Institute, Joel Alcedo (Mastercard Economics Institute), Scott Baker (Northwestern University), Nick Bloom (Stanford University) og Ethan Harris (seniorrådgiver hos Mastercard Economics Institute)
Pandemien førte til en 500 % økning i antall som jobber hjemmefra. Analyse av Mastercard SpendingPulse™-data, som estimerer total detaljhandelssalg på tvers av alle betalingstyper, viser at denne overgangen bidro til en del av økningen i amerikansk netthandel. Forfatterne anslår at denne økningen i hjemmearbeid har bidratt til økningen i amerikansk netthandel. Fra mars 2024 ligger netthandel på en årlig rate på 375 milliarder dollar over trenden fra 2015-2019. Den største økningen i netthandel skjedde i regioner med den største andelen av hybrid- og fjernarbeidere, noe som antyder både nasjonale og lokale effekter. Ser vi fremover, med hybridarbeid hjemmefra som sannsynligvis vil fortsette, forventer forfatterne å se fortsatt vekst i netthandel drevet av endrede forbrukervaner.
Før pandemien var det få selskaper som vurderte fjernarbeid, bekymret for påvirkning på produktivitet og ansattes engasjement. Pandemien utløste imidlertid et massivt sosialt eksperiment. Til manges overraskelse var hjemmekontor - både hybrid og helt fjernarbeid - vellykket for et bredt spekter av jobber. Bevisene på innvirkningen på arbeidernes produktivitet er blandede, men det har vært en tydelig positiv innvirkning på arbeidsglede for disse arbeiderne.
Å jobbe hjemmefra, som ble fremskyndet av pandemien, har siden blitt en permanent del av amerikansk næringsliv. Før pandemien var 7% av arbeidsdagene hjemmefra, og dette steg til en topp på omtrent 60% i mai 2020 og har stabilisert seg på omtrent 28% tidlig i 2024 ifølge data fra WFH Map.
Da pandemien inntraff, var netthandel allerede en relativt moden forretningsmodell med 18,3 % av salget som skjedde på nettet i desember 20192. Ifølge data fra Census Bureau økte forholdet mellom «elektronisk shopping og postordresalg» og detaljhandel, eksklusive biler og bensin, til 25,5 % under pandemiens topp i april 2020. Fra mars 2024 er andelen 26,3% - omtrent tre prosentpoeng høyere enn trendlinjen for 2015-2019 på 23%, omtrent 375 milliarder dollar på årsbasis.
Små hoteller og moteller som ble etablert i løpet av andre halvdel av 2020 hadde høyere overlevelsesrater enn små hoteller og moteller etablert i andre perioder.
Bedrifters overlevelsesrater har en tendens til å være sesongmessige, og synker rundt høsten for flere bransjer.
Bedrifters overlevelsesrater har en tendens til å være sesongmessige, og synker rundt høsten for flere bransjer.
Overlevelsesraten for små bedrifter som kun opererer online er lavere enn for omnikanalbedrifter, med 97,1 %, noe som sannsynligvis gjenspeiler lavere barrierer for inn- og utgang.
Små fysiske bedrifter har lavere overlevelsesrate enn omnikanal, men høyere enn nettbaserte, noe som gjenspeiler større hindringer for å stenge driften i fysiske butikker.
De åpenbare spørsmålene er: Hva har forårsaket et så markant skifte i begge aktivitetene i USA, og vil de fortsette? Vi utforsker fem potensielle forklaringer som hjelper til med å forklare en korrelasjon mellom hjemmekontor og netthandel:
Geografiske endringer («smultringeffekten»): Hjemmekontor ser ut til å ha ført til at ansatte har flyttet ut til mer forstadspregede områder, bort fra bysentrene. Hjemmekontor kan føre til mer netthandel fordi det gjør det mulig for folk å arbeide i mindre tettbefolkede områder, der det er mindre praktisk å handle i fysiske butikker. Hybridarbeidere vil ha en tendens til å tilbringe mer tid i forstadsområder nær hjemmet, der det er færre handlemuligheter. Fullt fjernarbeidende ansatte blir sannsynligvis enda mer påvirket ettersom de kan flytte enda lenger bort fra urbane områder.
Bekvemmelighet: Hjemmekontor gjør det sannsynligvis lettere å handle på nett i arbeidstiden. Dette gjelder spesielt i bransjer som finansielle tjenester, der det er strenge restriksjoner på bruk av internett på kontoret.
Påvirkning av inntekt: Både fjernarbeidere og nettbutikkunder har en tendens til å ha høyere inntekter. Litteraturen om hjemmearbeid viser at det har økt mest for funksjonærer og relativt godt betalte jobber. Arbeidstakere med høyere inntekt kan handle mer på nett fordi de setter en høyere verdi på tid og derfor setter pris på bekvemmeligheten ved netthandel.
Teknologiske fremskritt: Økningen i begge aksjene er sannsynligvis drevet av lignende teknologiske fremskritt. Bedre teknologi har muliggjort en mer sømløs netthandel og opplevelse med hjemmekontor.
Læringseffekter: Både hjemmekontor og netthandel kan ha hatt nytte av «learning by doing» under korona-nedstengningene. Arbeidsgivere, arbeidstakere, forhandlere og forbrukere tilpasset seg restriksjonene, noe som førte til nye måter å organisere nettaktiviteter på og økt forbrukerbevissthet og tillit til nettalternativer.
For å undersøke hvordan disse endringene utspiller seg over tid og på tvers av fylker i USA, kombinerer vi to unike datasett på fylkesnivå i USA. For det første inkluderer Work from Home (WFH)-databasen data om andelen stillingsannonser som tilbyr hybrid eller helt eksternt arbeid, både på landsnivå og i amerikanske fylker. Det andre datasettet fra Mastercard SpendingPulse gir et estimat av detaljhandelssalg på tvers av alle betalingstyper på fylkesnivå i USA, inkludert netthandel.
Sammenslåing av disse datasettene avdekker interessante mønstre. For eksempel viser figuren nedenfor de nominelle, detrendede andelene i to grupper av fylker: de detrendede nettsalgene for fylkene med de 10% høyeste (oransje) og de 10% laveste (hvite) andelene av jobbannonser for hjemmearbeid. I fylker med lavt nivå av hjemmearbeid har andelen netthandel i hovedsak gått tilbake til trenden før pandemien, mens den er omtrent 4 % over trenden for fylkene med høyest nivå av hjemmearbeid.
Søylediagrammet nedenfor oppsummerer forholdet mellom de to aksjene på tvers av 3 195 amerikanske fylker. Spesifikt kombinerte vi amerikanske fylker i 10 desiler fra laveste forekomst av hjemmearbeid (lengst til venstre i diagrammet nedenfor) til høyeste. Den resulterende grafen fremhever tydelig forholdet. Fylker som har en større andel av fjern- eller hybridjobbutlysninger har også en tendens til å ha en høyere andel av netthandel.
Med en større andel av befolkningen som har mer fleksibilitet i arbeidslivet og access til netthandel, har forbrukerne muligheten til å være fleksible med hensyn til når de handler. Forbrukerne trenger ikke lenger å være avhengige av å stikke innom en butikk etter jobb eller helgeærend. Vi undersøkte derfor utgifter til mat – både dagligvarer og restauranter – for å se hvordan folk har endret tidspunktet på dagen for når kjøp gjøres på nettet. Ved å analysere aggregerte og anonymiserte Mastercard-transaksjonsdata, oppdaget vi følgende trender:
Disse resultatene antyder at online shoppingatferd på landsbasis har blitt fundamentalt omformet for å tilpasse seg en moderne og fleksibel livsstil. Grensene mellom arbeid og fritid har endret seg, sammen med livsstilsendringer i løpet av uken, noe som har ført til en endring i fordelingen av netthandel i løpet av dagen.
Den digitale transformasjonen er sannsynligvis langt fra over. Innen 1. kvartal 2024 hadde tilbake-til-kontoret-bevegelsen i USA stanset opp. Nivåene for hjemmekontor, etter å ha falt i 2021 og 2022, begynte å stabilisere seg i 2023. Når vi ser fremover, kan faktorer som ny teknologi som gjør fjernarbeid enklere, bety at nivåene for hjemmearbeid begynner å øke igjen i løpet av de neste årene. Dette kan også endre shoppingpreferanser, livsstiler og steder, som alle potensielt kan drive fortsatt vekst i netthandel. Trenden er også selvforsterkende: Etter hvert som andelen endres, gjør det også stordriftsfordelene for bedre online brukergrensesnitt, samt nye typer lagerstyring og distribusjon. Bedriftsledere, spesielt innen detaljhandelen, må fortsette å tilpasse seg den nye, mer digitale verden.
Mastercard Economics Institute ble lansert i 2020 for å analysere makroøkonomiske trender fra forbrukerens perspektiv. Et team av økonomer, analytikere og dataforskere benytter seg av Mastercard-innsikt – inkludert Mastercard SpendingPulse™ – og tredjepartsdata for å levere regelmessige rapporter om økonomiske spørsmål til nøkkelkunder, partnere og beslutningstakere.
© 2025 Mastercard International Incorporated. Alle rettigheter forbeholdt.
Denne presentasjonen fra Mastercard Economics Institute (denne "Presentasjonen") og innholdet eller deler av den kan ikke nås, lastes ned, kopieres, modifiseres, distribueres, brukes eller publiseres i noen form eller media, med mindre det er godkjent av Mastercard. Denne presentasjonen og innholdet er kun ment som et forskningsverktøy for informasjonsformål og ikke som investeringsråd eller anbefalinger for spesifikke handlinger eller investeringer, og bør ikke brukes, verken helt eller delvis, som grunnlag for beslutninger eller investeringsformål. Denne presentasjonen og innholdet er ikke garantert for nøyaktighet og leveres på en "som den er"-basis til autoriserte brukere, som gjennomgår og bruker denne informasjonen på egen risiko. Denne presentasjonen og innholdet, inkludert estimerte økonomiske prognoser, simuleringer eller scenarier fra Mastercard Economics Institute, reflekterer ikke på noen måte forventninger til (eller faktiske) Mastercards operasjonelle eller finansielle resultater.
[1] 375 milliarder dollar gjenspeiler forfatterens beregninger av den økonomi-omfattende økningen i netthandelsutgifter over trenden for 2015-2019. Tallet er annualisert basert på de siste 12 månedene som avsluttes i mars 2024.
[2] Detaljhandelsrapport fra USAs folketelling