Skip to main content

Innovasjon

20. mars 2026

 

Fra en kalkulator til en menneskelig hjernecelle: Hva kjører Doom?

En titt på hvorfor Doom kjører på nesten hva som helst – og hva det avslører om databehandling, kreativitet og KI.

Enrique Segura

Senior Specialist,

Digital Marketing,

Mastercard

Om In Tech

In Tech er vår faste spalte som fremhever hva folk snakker om i teknologiens verden – alt fra krypto og NFT-er til smarte byer og cybersikkerhet. 

 

Det har become populær internettkultur at hvis en enhet har selv den minste mengde datakraft, vil noen til slutt prøve å kjøre det klassiske videospillet Doom på den. Fra vitenskapelige kalkulatorer til menneskelige hjerneceller fortsetter denne klassikeren å dukke opp på de mest uventede steder – sist i et eksperiment som utforsker nye former for databehandling og kunstig intelligens. 

Doom er ikke alene om sitt vitenskapelige sideprosjekt: Forskere har brukt Minecraft til å bygge og teste KI-modeller, og World of Warcraft har fungert som et laboratorium for å studere hvordan sykdommer sprer seg, melder Nature. Men hva gjør Doom så enkelt å kjøre på ukonvensjonelle plattformer, og hvorfor er det fortsatt imponerende nesten tre tiår etter utgivelsen? 

Doom, som ble utgitt i 1993, har en teknisk design som gjør at det overlever og trives den dag i dag. Det å kjøre Doom er imponerende, ikke fordi spillet er visuelt krevende, men fordi det fortsetter å fungere på maskinvare som aldri var ment for spilling.  

En av hovedårsakene er at Doom er avhengig av en fleksibel spillmotor. I motsetning til PlayStation eller Nintendo Switch, med spill eksklusivt for deres plattformer, har Doom aldri krevd en spesifikk CPU og kan tilpasses ulike arkitekturer med relativt beskjeden innsats. Over tid ble motoren utgitt som åpen kildekode, slik at utviklere fritt kunne studere, modifisere og portere den. Som et resultat blir Doom ofte beskrevet som en av de mest avanserte og bærbare spillmotorene med åpen kildekode som noen gang er laget, spesielt med tanke på at den er litt over tretti år gammel.  

 

Kalkulatorer, kjøleskap og graviditetstester

Noen av de mest kjente Doom-portene involverer hverdagslige enheter med ekstremt begrenset maskinvare. Grafiske kalkulatorer er et populært eksempel. Utviklere har klart å strippe spillet ned og optimalisere det nok til å kjøre med minimalt med minne og prosessorkraft. Til tross for disse begrensningene er spillet fortsatt gjenkjennelig og spillbart.

Enda mer overraskende er ukonvensjonelle porter, slik som Doom som kjører på en digital graviditetstest. Selv om det er tydelig upraktisk, demonstrerte dette prosjektet at enhetens små databehandlingsevner og reduserte skjerm fortsatt kunne støtte en forenklet versjon av spillet. Disse eksperimentene handler mindre om nytte og mer om kreativitet, nysgjerrighet og teknisk dyktighet, som beviser at Doom kan kjøre på steder der ingen forventer det.

 

Kjører Doom på menneskelige hjerneceller

Det kanskje mest ekstraordinære og nyeste eksemplet går utover tradisjonell maskinvare. Forskere har med hell koblet kultiverte menneskelige hjerneceller til et datasystem som lærte å spille Doom, ifølge Popular Science. I dette spesielle tilfellet «spilte» nevronene ikke spillet som et menneske ville gjort, men de var i stand til å behandle tilbakemeldinger og forbedre ytelsen over tid. 

Dette eksperimentet handlet ikke om spilling, men om å utforske nye former for databehandling og kunstig intelligens. Å bruke Doom i dette miljøet gir mening, ettersom spillet gir tilbakemelding i sanntid, tydelige mål og en klar kontrollert virtuell verden. 

«Dette var en stor milepæl, fordi det demonstrerte adaptiv, sanntids målstyrt læring,» sier Brett Kagan, Cortical Labs’ Chief Scientific og Chief Operations Officer, i en videoannonsering.

Igjen beviser det at Doom er nyttig utover sitt opprinnelige formål. 

I dag har Doom blitt mye mer enn bare et klassisk videospill. Det har Become en kulturell og teknisk standard på en måte. «Ja, men kan den kjøre Doom» er et vanlig uttrykk i internettfora relatert til spilling, som gjenspeiler spillets relevans som en leken måte å teste grensene for maskinvare, programvare og til og med biologi. 

Hver nye plattform som kjører Doom, er en påminnelse om at god design, åpenhet og, viktigst av alt, menneskelig kreativitet kan gi teknologi et uventet langt liv. 

Og hvis fortiden har lært oss noe, så er det at Doom er langt fra over. 

Les mer

Oppdag hvorfor et tiårgammelt videospill stadig dukker opp i vitenskapelig forskning, og driver eksperimenter innen KI, biokomputering og ukonvensjonell maskinvare.
A traveler wearing sunglasses and a backpack smiles at his phone in a city.