Skip to main content

Artikkel

Konsekvensanalyse driver frem effektiv endring i offentlig sektor

Publisert: 08. november 2024 | Oppdatert: 29. oktober 2025

Byens skyline

Introduksjon

Verdien av virkningsinitiativer – formålsdrevne tiltak som er utformet for å skape meningsfulle sosiale eller økonomiske resultater – anerkjennes generelt av myndigheter og ideelle organisasjoner. Men hvordan sikrer organisasjoner at disse initiativene i offentlig sektor faktisk er effektive? Svaret ligger i grundig effektvurdering.

Konsekvensanalyse er ikke lenger bare en kjekk ting å ha; det er en kritisk prosess som hjelper jurisdiksjoner med å prognostisere og forutse virkningen av programmer og intervensjoner, samt å måle resultater nøyaktig.

Myndigheter av alle slag har lenge utforsket måter å utnytte nye typer innsikt som støtter datadrevet og informert politikkutforming. Denne typen anonymiserte og aggregerte data fra neste generasjon kan utnyttes til å spore virkningen av spesifikke hendelser eller endringer i det offentlige rom på tvers av ulike bransjesegmenter i nær sanntid.

Mastercard har etablert offentlig-private samarbeid med myndigheter og ideelle organisasjoner for å måle effekten av deres initiativer og investeringer gjennom verktøy som Mastercard Test & Learn®. Denne bloggen fremhever arbeidet vårt med to prosjekter for konsekvensanalyse: New York Citys «Open Streets»-juleinitiativ og St. Louis' 911-anropsomleggingsprogram.

Vi ser også nærmere på det voksende fokus på konsekvensanalyse, begrunnelsen for den og hindringene som må overvinnes.

 

Verdien i påvirkningen

Effektinitiativer er formålsdrevne, organiserte og tidsbegrensede tiltak rettet mot et spesifikt sosialt eller økonomisk resultat. Offentlige etater, ideelle organisasjoner eller private enheter i offentlig sektor kan utføre dem. Ettersom offentlige og ideelle organisasjoners pengebruk blir gjenstand for mer gransking, er evnen til å vise frem virkning på en tydelig og kvantitativ måte en voksende prioritet.

Datadrevet effektmåling er avgjørende for å vurdere effektiviteten av regjerings- og NGO-ledede sosiale og økonomiske programmer, og gir ansvarlighet overfor givere og skattebetalere. Selv om det kan virke opplagt at programeiere ønsker å vite om initiativene deres har bred effekt, er det enda mer verdifullt å forstå hoveddriverne bak programmets virkning. Å nøste opp i «hvordan» og «hvorfor» bak en suksess eller et nederlag er mer nyttig enn et binært «ja» eller «nei», og kan hjelpe interessenter med å justere programmer for å oppnå mer optimale resultater.

Tenk for eksempel på New York Citys «Open Streets»-juleinitiativ, der utvalgte gater ble stengt for biltrafikk for å øke salget hos lokale bedrifter i enkelte dager i desember. Konsekvensanalysen avdekket det potensielle forbruksøkningen som fulgte av initiativet, samt drivkreftene bak det økte forbruket for bedrifter som følge av fotgjengertrafikk. Evalueringen bekreftet dessuten at de utvidede åpningstidene for gågater førte til høyere salg.

Byen St. Louis klarte å redusere antall dispatcher- og betjenttimer brukt på atferdsselsaker gjennom programmet for omdirigering av 911-anrop («911 Call Diversion Program»). Ikkevoldelige anrop knyttet til mental helse og atferd helse videresendes til kriserådgivere i stedet for til polititjenestemenn. Byen identifiserte effektivt programmets verdi ved å utnytte en streng metodikk med test mot matchet kontroll.

Her er fire måter virkningsanalyser kan vise verdien av denne typen initiativer på:

  • Evidentiary insights: Empirical evidence can show what works, what doesn't, and under what conditions.
  • Bærekraftsvurdering:  Initiativenes langsiktige bærekraft kan også måles, noe som gir større tillit til de langsiktige resultatene.
  • Forbedret ansvarskrise: Rettferdiggjør den finansielle investeringen i et initiativ og bidra til fremtidig innsamlingsarbeid.
  • Læring og beslutningstaking:  Læring på individ- og organisasjonsnivå oppmuntres og lar beslutningstakere og givere ta informerte beslutninger.

 

Hindre for konsekvensanalyse

Behovet for effektvurdering er enkelt. Likevel står flere hindringer i veien for bredere adopsjon:

  • Finansierings- og ressursbegrensninger: Effektevalueringsstudier kan bli sett på som «kjekt å ha», noe som fører til utfordringer med å sikre finansiering til datainnsamling og dataanalytikere.  
  • Datatilgjengelighet og -kvalitet: Reelle data kan ofte være støyende, av lav kvalitet og utdaterte. Myndigheter og frivillige organisasjoner opplever ofte vanskeligheter med å samle inn nøyaktige data som kan være nyttige for å vurdere virkningen.  
  • Tidsforsinkelse mellom intervensjon & virkning: Intervensjoner for å oppnå samfunnseffekt kan ta tid før de gir resultater, noe som fører til lange forsinkelser før evalueringer kan gjennomføres og nytten av initiativet kan vurderes.
  • Fastsette grunnlinjeytelse: Verdien av et tiltak kan bare fastsettes hvis det er en tydelig forståelse av status quo, men det er ikke alltid gjennomførbart å etablere ekte «test»- og «kontroll»-grupper.

På grunn av disse utfordringene sliter myndigheter og ideelle organisasjoner ofte med å måle effekten av tiltakene sine, noe som hindrer dem i å forutsi effekt nøyaktig og skape gode forretningscaser for vesentlig finansiering.

Selv om New York City hadde en opplevelse av at byens fotgjengersatsing i høytiden var en suksess, var det ikke enkelt å gjennomføre en omfattende konsekvensanalyse. Regjeringen forsøkte å kartlegge de lokale selgerne, men dataene som ble samlet inn, var mangelfulle og preget av skjevheter. Det unike forretningsmiljøet gjorde det enda vanskeligere å analysere initiativet.

På samme måte, da St. Louis forsøkte å teste effektiviteten av sitt program for omdirigering av anrop for psykisk helse og adferd, klarte ikke operatørene å utarbeide en pålitelig metode for å måle effektiviteten. I stedet måtte embetsmennene primært stole på anekdotisk tilbakemelding, som manglet den nødvendige grundigheten til å overbevise folkevalgte om å fornye finansieringen.

 

Rammeverk med tre trinn for praktisk konsekvensanalyse

Konsekvensanalyser kan være enklere med en strukturert tilnærming som spenner over fastsettelse av mål, etterretning, optimalisering og design, samt forankring hos nøkkelinteressenter og beslutningstakere underveis. Å bygge prosesser og partnerskap kan hjelpe enhver offentlig sektor eller ideell organisasjon med å Become sofistikerte konsekvensevalueringer.

Objective Setting

Det første steget i ethvert effektivt program for konsekvensevaluering er å identifisere organisasjonens primære mål. Innspill fra programeiere, sponsorer og finansieringskilder kan muliggjøre et evalueringsdesign som prioriterer de mest relevante fokusområdene. Å besvare noen få nøkkelspørsmål kan bidra til å definere organisasjonens mål:

  • Hva er programmets mål?  
  • Hva er den forventede tidsrammen for disse målene?
  • Er det andre samtidige initiativer som er planlagt?

Neste trinn er å identifisere indikatorer for suksess. Dette kan være kortsiktige målinger, som sanntidsdata som gjør det mulig å kvantifisere virkningen umiddelbart, eller langsiktige indikatorer som kan gi innsikt i systemiske endringer over en lengre tidsperiode. Disse langsiktige indikatorene kan inkludere boligrenter, suksess for jobbprogrammer og indikatorer for økonomisk utvikling.

Interessentenes involvering i fastsettelsen av mål og resultatmålinger kan variere avhengig av organisasjonens størrelse og struktur. I små organisasjoner kan interessenter med signaturrett, slik som administrerende direktører, være pådrivere for organisasjonens forpliktelse til evaluering. Imidlertid bør datainnsamlingsteam i større organisasjoner samarbeide med interne team for å samle inn nøyaktige og upartiske data. Enkelte organisasjoner kan til og med ha dedikerte team for læring og virkning som har ansvar for å utforme, utføre og tolke evalueringstiltak.

Intelligens, optimalisering og design

Det må gjennomføres en vurdering av dataene som er tilgjengelige for organisasjonen, internt og gjennom eksterne kilder, for å evaluere eventuelle mangler i datasettet. Gjennom Intelligence -fasen kan Mastercards innsatsdatabase og lokasjonsressurser utfylle tiltakshaverens data for en mer helhetlig evaluering. Noen av disse unike datasettene inkluderer Inclusive Growth Score™, som gir lokale planleggere, myndigheter og effektinvestorer et tydelig, enkelt overblikk over sosiale og økonomiske indikatorer på nabolagsnivå.

As a part of Optimization, initiative owners will then use the data identified in the intelligence phase to perform short and long-term impact assessments through data analytics. Depending on the research objectives, this can take the form of testing and optimization through platforms such as Mastercard’s Test & Learn® or through location-based insights that marry publicly available metrics segmented geographically with spend insights.

Resultatene av analysen bør deretter veilede den fremtidige strategien til regjeringen eller den ideelle organisasjonen. Gjennom design -fasen kan virkningsinitiativer skreddersys og prioriteres ytterligere for finansiering for å sikre at de tjener lokalsamfunnene sine og oppfyller organisasjonens virkningsmål.

Gjennom dette flertrinnsrammeverket fortsetter Mastercard å samarbeide med organisasjoner i lokalsamfunnene for å hjelpe dem med å vurdere effekten sin på en vellykket måte. Disse partnerskapene har hjulpet ideelle organisasjoner og offentlige organer med å oppnå virkningsfulle resultater og utforme fremtidige effektinitiativer på en effektiv måte.

I 2023 inngikk Mastercard et samarbeid med myndighetene i New York City for å måle effekten av 2022-initiativet for fotgjengersoner i høytiden, noe som genererte 3 millioner dollar i merforbruk. Da byen først forsøkte å måle effekten, begynte den med å intervjue lokale selgere direkte. De resulterende dataene var imidlertid sparsomme og preget av skjevheter, og det unikt kommersielle nabolaget gjorde det enda mer utfordrende å analysere.

Mastercard etablerte rammeverket i tre trinn for intelligens, design og optimering, og brukte våre unike datasett til å undersøke forbruket i gågater og tilhørende bygater sammenlignet med forbruket i lignende bygater som ikke ble gjort om til gågater i den perioden. Optimeringssteget gjorde det deretter mulig for New York City å måle den trinnvise økonomiske effekten av initiativet. Resultatene inkluderte:

  • Så en økning på 6,6 % i forbruket fra innenlandske kortholdere
  • Identifisere spesifikke bransjer som driver veksten i forbruk – overnatting, klær og steder for servering
  • Fastslått hvilken variabel som skapte mest inkrementell bruk (driftstimer); butikker som holdt åpent lenger, opplevde en uforholdsmessig stor økning i forbruket.

City officials were then able to shift to the last step, design and understand how it can best support small businesses by investing in economic initiatives, such as pedestrianization.

I 2022 lanserte bystyret i St. Louis et program for omdirigering av 911-anrop for å gjøre det mulig for nødsentraloperatører å videresende visse ikke-voldelige samtaler om mental og adferdsmessig helse til kriseveiledere hos Behavioral Health Response, byens ideelle krisetjenesteleverandør. For å sikre at folkevalgte fortsatte å finansiere programmet, måtte eierne av initiativet bevise programmets effektivitet når det gjelder å forbedre resultatene for både folkehelse og offentlig sikkerhet. Det var her Mastercard kom inn i bildet.

Ved å utnytte Mastercard’s Test & Learn®, klarte byen å måle den inkrementelle effekten generert gjennom 911 Diversion Program. Analysen fant at anrop som ble fastslått å være rettet mot mental helse, og som deretter ble rutet til kriseveiledere, hadde en løsningsrate på 80 % uten politiets eller ambulanseetatens inngripen, noe som sparte 900 politi- og ambulanseutrykninger og 400 000 USD bare i 2021.

Før implementeringen var mesteparten av dokumentasjonen anekdotisk og ga ikke et fullstendig bilde av effekten av tiltaket. Wilford Pinkey, som leder programmet ved ordførerkontoret i St. Louis, fremhevet verdien av å ha mer robust data å stole på: «Nå har vi dataene som forteller oss om engasjementet, resultatene og vår evne til å håndtere det.» Det gir oss beskjed om hva vi lærte om oppfølgingen, og hvordan vi kan forhindre gjentatte engasjementer. Vi vet at det er flere anrop vi kan avlede.»

Konklusjon

As a part of Optimization, initiative owners will then use the data identified in the intelligence phase to perform short and long-term impact assessments through data analytics. Depending on the research objectives, this can take the form of testing and optimization through platforms such as Mastercard’s Test & Learn® or through location-based insights that marry publicly available metrics segmented geographically with spend insights.

Resultatene av analysen bør deretter veilede den fremtidige strategien til regjeringen eller den ideelle organisasjonen. Gjennom design -fasen kan virkningsinitiativer skreddersys og prioriteres ytterligere for finansiering for å sikre at de tjener lokalsamfunnene sine og oppfyller organisasjonens virkningsmål.

Gjennom dette flertrinnsrammeverket fortsetter Mastercard å samarbeide med organisasjoner i lokalsamfunnene for å hjelpe dem med å vurdere effekten sin på en vellykket måte. Disse partnerskapene har hjulpet ideelle organisasjoner og offentlige organer med å oppnå virkningsfulle resultater og utforme fremtidige effektinitiativer på en effektiv måte.

Bestill en demonstrasjon

Be om en personlig demo for å lære hvordan Mastercard kan forbedre virksomheten din gjennom våre produkter og tjenester.

Mastercard