Her er en nærmere titt på noen av de vanligste spørsmålene om sammenhengen mellom nettsikkerhet og forebygging av svindel.
Forebygging av nettsvindel med forbedret trusselinformasjon
Publisert: 30. september 2025
De globale banktapene som skyldes svindel, er anslått å øke med 153 % de neste fem årene, og vil stige fra 23 milliarder dollar i 2025 til 58,3 milliarder dollar i 2030. Banker kan spare millioner ved å handle på tidlige varseltegn. Likevel får isolerte svindelteam i mange organisasjoner ikke riktig nettruselinformasjon i tide.
Svindel er sjelden en enkeltstående hendelse. En nettkriminell kan stjele kredittkortdata under et brudd og selge dem til en annen aktør, som deretter bruker dem til å begå svindel for økonomisk vinning.
Det bruddet er et tidlig svindelsignal. Men hvis en banks cybersikkerhetsteam ikke varsler svindelforebyggingen, går mulighet til å handle tapt. Som et resultat blir ikke svindelteam involvert før kriminelle har tatt ut pengene og den finansielle og omdømmemessige skaden allerede har skjedd.
Uten samarbeid og delt etterretning forblir tidlige varslingssignaler i siloer. For å bryte denne sirkelen trenger banker rammeverk som kobler sammen nettsikkerhet og svindelforebygging, slik at de kan stanse nettkriminalitet og svindelmønstre før de rammer kunden.
Mange kriminelle opererer i sofistikerte forsyningskjeder der forskjellige aktører fokuserer på hvert trinn i et angrep, fra innledende brudd eller utnyttelse til monetarisering.
I dette miljøet er det som kan virke som mindre nettincidenter, ofte et tegn på større svindel i vente, inkludert:
Angripere utgir seg for å være pålitelige merkevarebedrifter eller enkeltpersoner, eller oppretter falske nettsteder for å lure offeret til å dele sensitive data. Phishing-as-a-Service-plattformer bruker nå generativ KI til å utforme overbevisende meldinger og nettsteder, noe som gjør svindel enda vanskeligere for folk flest å oppdage. Informasjon som stjeles i phishing-angrep, blir ofte solgt eller brukt til å få tilgang til kontoer og utføre uautoriserte transaksjoner.
Skadevare som infotyvere og tasteloggere fanger opp innloggingsinformasjon fra infiserte enheter. Stjålet innloggingsinformasjon står nå bak flertallet av angrep mot nettapplikasjoner, og utgjør 88 % av hendelsene i denne kategorien. Svindlere bruker denne innloggingsinformasjonen til kontoovertakelsesangrep (ATO), der de får kontroll over legitime kontoer for å flytte penger eller begå økonomisk svindel.
Cyberkriminelle injiserer skadelig kode på betalingssider for e-handel for å samle inn kortdata. Stjålne opplysninger blir deretter enten solgt eller brukt til å utføre svindelkjøp.
Grupper kjent som Magecart spesialiserer seg på disse storskala skummeangrepene. I 2024 la trusselaktører ut 70 millioner flere kortopplysninger for salg sammenlignet med 2023, noe som viser at trusselen vokser i omfang.
For å bekrefte om stjålne kortdata er gyldige, utfører svindlere testtransaksjoner med lave beløp på nettsteder for netthandel ved hjelp av automatiserte skript. Aktive kort blir deretter solgt eller brukt til større svindelforsøk. Validerte data er spesielt verdifulle på kriminelle markedsplasser, der komplette identitetspakker kjent som «fullz» (inkludert personnumre, fødselsdatoer og adresser) kan selges for opptil 100 USD.
For å utføre disse testene utnytter nettkriminelle selgernummer (MID-er) – de unike ID-ene som er knyttet til selgerkontoer, og som gjør det mulig for bedrifter å behandle betalinger.
Selv om tester-MID-er er ment for å simulere transaksjoner og bekrefte at systemene fungerer før lansering, misbruker kriminelle dem til korttesting. I 2024 økte antallet identifiserte tester-MID-er med 48 %, noe som gir svindlere flere muligheter til å validere stjålne kortdata.
Cyberhendelser går ofte forut for svindel, men mange signaler når aldri de rette personene. Hos mange banker og finansinstitusjoner skyldes gapet flere barrierer:
For at nettsikkerhets- og svindelteam skal kunne koordinere seg effektivt, trenger banker strukturerte tilnærminger til sammenslåing av nettsvindel som gjør samarbeidet konsistent og repeterbart. Det er flere skritt banker kan ta for å lukke gapet og gå over til proaktivt forsvar:
Betalingsspesifikk trusseletterretning hjelper team med å skreddersy trusselanalyse og respons direkte mot svindelrisiko. For eksempel kan intelligens flagge e-skimmerinfeksjoner hos selgere før kortdata blir stjålet. Denne informasjonen gjør det mulig for banker å proaktivt overvåke kort i risikosonen, noe som reduserer tap og minimerer ulemper for kundene.
Banker trenger ikke enorme budsjetter for å dra nytte av etterretningsdeling. Svindel- og nettsikkerhetsteam i mindre institusjoner kan ta i bruk grunnleggende sammenslåingspraksis, som ukentlige felles gjennomganger for å analysere datamønstre eller ad hoc-samarbeid rundt spesifikke netthendelser.
Disse rutinene bygger tillit mellom teamene, og hjelper dem med å utnytte trusselinformasjonsdata proaktivt og etablere effektive beredskapsplaner.
Når institusjoner holder etterretning for seg selv eller bare deler den med en håndfull partnere, sliter bransjen med å etablere et kollektivt forsvar. Bredere deling av informasjon bidrar til å stoppe svindel raskere i hele økosystemet.
Forbedret samarbeid mellom teamene for nettsikkerhet og svindel hjelper banker med å forhindre nettsvindel mer effektivt og gir klare fordeler, inkludert:
Integrert etterretning reduserer gjennomsnittlig tid til oppdagelse, slik at team kan forstå trusler bedre og handle raskere før de eskalerer til storskala svindel. Ved å oppdage angrep tidligere kan banker begrense økonomiske tap og minimere innvirkningen på sine operasjoner og kunder.
Å redusere svindelhendelser kan også bidra til å minimere kundefrafall og støtte langsiktige kunderelasjoner. Nesten to tredjedeler av bankkundene (62 %) sier at måten en bank håndterer svindel på, har større innvirkning på tilliten enn selve svindelhendelsen.
Sikkerhetsteam sliter ofte med å bevise sin innvirkning på forretningsresultater. Ved å knytte arbeidet deres direkte til svindelforebygging kan de påvise målbare resultater som lavere kundefrafall, bevart kundeverdi over tid og reduserte økonomiske tap.
Tilsvarende, når svindel- og cybersikkerhetsteam jobber sammen, kan begge funksjonene tydelig vise sin strategiske verdi. Samarbeid forsterker deres roller i å bygge kundetillit og beskytte institusjonens bunnlinje.
Når svindel- og sikkerhetsteam forener krefter, kan de avdekke tidlige trusselindikatorer som ellers ville gått usett hen, og handle på dem før de eskalerer til svindel.
Forbedring av fusjonen mellom nettsvindel og sikkerhet gjennom integrert etterretning gjør det mulig for institusjoner å tildele ressurser mer effektivt ved å fokusere på signalene som betyr mest for å stoppe svindel. Med definerte verktøy og prosesser for å dele etterretning konsekvent, styrker finansinstitusjoner ikke bare sine egne interne forsvar, men også bransjens kollektive robusthet.
Vil du oppdage svindel raskere? Utforsk Mastercards kapasiteter innen nettsikkerhet og cyberetterretning for å lære mer.
Her er en nærmere titt på noen av de vanligste spørsmålene om sammenhengen mellom nettsikkerhet og forebygging av svindel.
Mange svindelordninger starter med tidligere nettincidenter som et phishing-angrep eller en skadevareinfeksjon. Å oppdage disse tidlige signalene hjelper banker med å se sammenhengen før kriminelle tjener penger på stjålne data gjennom svindel.
Organisasjonssiloer, ressursbegrensninger og dårlig deling av etterretning holder ofte svindel- og nettsikkerhetsteam adskilt. Uten samarbeid forblir advarselstegn usendte, noe som bremser oppdagelsen og etterlater banker mer utsatt.
Ved å etablere konsekvente rammeverk for etterretningsdeling kan banker bryte ned siloer mellom nett- og svindelteam. Deling av betalingsspesifikk trusseletterretning og koordinering av responsrutiner gir tidligere oppdagelse, raskere inngripen og reduserte svindeltap.