Skip to main content

ARTIKKEL

Fire europeiske perspektiver på åpen bankvirksomhet

Ikke relevant

Giuseppe Racanelli

Vice President, Mastercard

Ikke relevant

Prashant Mantri

Advisors Client Services, Mastercard

Ikke relevant

Arantxa van der Steujit

Advisors Client Services, Netherlands, Mastercard

Ikke relevant

Guillaume Duranton

Advisors Client Services, France, Mastercard

Ikke relevant

Inês Tinoco de Faria

Advisors Client Services, Spain, Mastercard

Ikke relevant

Nikolas Mannio

Advisors Client Services, Switzerland, Mastercard

Fire europeere på syklene sine

En sammenligning av åpen bankvirksomhet i Nederland, Frankrike, Spania og Sveits.

 

Forord

Det er en grunn til at denne rapporten ikke har tittelen Fire synspunkter på europeisk åpen bankvirksomhet. Å beskrive åpen bankvirksomhet på den måten kan misvisende antyde at åpen bankvirksomhet i Europa i stor grad er monolitisk og at landene bare legger til litt regional smak.

Den faktiske tittelen Fire europeiske tilnærminger til åpen bankvirksomhet er ikke ment å benekte de mange fellestrekkene ved europeiske lands tilnærminger, men den tar sikte på å fremheve hvordan forskjellene ofte overskygger enhver overordnet filosofi.

Vi påpeker i innledningen hvordan særegenhetene ved ulike lands tilnærminger finnes uavhengig av om de formelt følger EUs retningslinjer eller ikke. Kanskje det tydeligste eksempelet på dette er at uttrykket «åpen bankvirksomhet» ikke finnes noe sted i EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD2), selv om dette ventes å endre seg med forslagene til en ny forordning om betalingstjenester (PSR) og et tilhørende PSD3.

I vår oversikt over åpen bankvirksomhet i Europa ser vi på hva åpen bankvirksomhet egentlig betyr i Europa sammenlignet med resten av verden, og advarer om at utviklingen til åpen økonomi handler om mer enn bare utvidet omfang. Vi begrunner deretter vårt valg om å fokusere på Nederland, Frankrike, Spania og Sveits i stedet for Europas fire beste land for åpen bankvirksomhet: Sverige, Danmark, Norge og Storbritannia.

Muligheten til å sette de fire beste landene på en pidestall over andre europeiske land strekker seg ikke til å kunne rangere Nederland, Frankrike, Spania og Sveits mot hverandre. Sammendraget av funnene bemerker hvordan landene kjemper frem og tilbake på ulike mål, men forskjellene er for mange til å tillate noen objektiv skåring.

Kapitlene vurderer deretter hvert land i detalj. For eksempel ser vi på effekten av Nederlands unike betalingsbakgrunn på behovsoppfatninger, vurderer hvordan Frankrikes standardisering på ett område kan bære bud om kraftig markedsomfattende koordinering, merker oss hvordan noen tidligere oppfatninger om treghet i Spania gjøres til skamme av enorm momentum, og funderer på Sveits' delikate sjonglering mellom effektivitet og å gå glipp av muligheter. Funnene våre er basert på undersøkelser fra Mastercard på tvers av de fire landene, som vi deretter supplerer med andre kilder.¹

Vi konkluderer med å bemerke hvordan en felles agenda for åpen bankvirksomhet paradoksalt nok avhenger av en verdsettelse av nettopp de forskjellene som ligger til grunn for denne enheten.

Vi håper du får utbytte av rapporten.

 

Introduksjon

I 1943 etterlyste Jean Monnet, en fransk tjenestemann og tidlig forkjemper for europeisk forening, en felles økonomisk enhet.² Åtti år med makroøkonomisk fremgang senere ville Monnet sannsynligvis vært glad for å se sin visjon strekke seg utover sentralbankens pengepolitikk til detalj- og forretningsbanker som deler tillatt data via åpen bankvirksomhet.

Likevel viser europeisk historie at hardt tilkjempet enhet ofte har lite å gjøre med praktisk likhet. Tilnærminger til åpen bankvirksomhet på tvers av europeiske nasjoner vil garantert ha regionale likhetstrekk. En utvalgt sammenligning av Nederland, Frankrike, Spania og Sveits avdekker også mange forskjeller.

Den mest åpenbare forskjellen er kanskje ikke den mest informative. Nederland, Frankrike og Spania er medlemmer av EU; Sveits er ikke det. Landets «markedsledede» tilnærming til åpen bankvirksomhet skiller det tilsynelatende fra EUs «reguleringsledede» tilnærming under det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2).

Et slikt skille er forenklet. For det første er PSD2 et direktiv, ikke en forordning. EU-landene må derfor oppnå de samme resultatene, selv om metodene kan variere avhengig av hvordan PSD2 innarbeides i nasjonal lovgivning. Det samme gjelder forslaget til PSD3, selv om kravene i den foreslåtte forordningen om betalingstjenester (PSR) ikke åpner for slike lokale variasjoner.

For det andre er «markedsstyrt» kontra «reguleringsstyrt» knapt dikotomien det ser ut til å være. EU-medlemskap hindrer ikke Nederland, Frankrike og Spania fra å ha egne markeder mer enn det hindrer Sveits fra å være distinkt.

En fersk studie av flere europeiske markeder spår at bruken av åpen bank vil doble seg mellom 2022 og 2027.³ Fremskrivningene er basert på nåværende baner, men de er ikke forhåndsbestemte. Høye nivåer av digitalisering kan gi momentum til åpen bank, eller de kan være en hindring hvis nye behov ikke er håndgripelige eller presserende. Forbrukernes tilbøyeligheter kan også være like innflytelsesrike som teknologiske muligheter.

Den fortsatte veksten i åpen bankvirksomhet er i stor grad uunngåelig. Men hastigheten på denne veksten i enkeltland avhenger av hvor godt åpen bankvirksomhet er tilpasset spesifikke markedshensyn.

 

Åpen bankvirksomhet i Europa

Open bankings opprinnelse ligger i tillatt web-skraping for å få tilgang til kundekontodata. Begrepet fikk fotfeste i 2017 da UKs Competition and Markets Authority (CMA) lanserte Open Banking Implementation Entity (OBIE). Formell innflytelse i hele EU kom i september 2019 med ikrafttredelsen av PSD2, som fremmet bruken av sikre applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (API-er) i stedet for web-skraping.

Forbindelsen mellom PSD2 og åpen bankvirksomhet ble beseglet i januar 2018 med innlemmelsen av PSD2 i britisk lov som en del av OBIEs aktiviteter. Men forbindelsen er ikke iboende; uttrykket «åpen bankvirksomhet» er spesielt fraværende fra PSD2.

I tråd med navnet er PSD2 et betalingsdirektiv. Det erstatter det første betalingstjenestedirektivet fra 2007 og introduserer spesifikt tilbydere av betalingsinitieringstjenester (PISP) som utvidelser av betalingstjenesteleverandører for å legge til rette for kredittoverføringer i e-handel. Samtidig tillater direktivet at betalingstjenesteleverandører kan operere som kontoinformasjonstjenesteleverandører (AISP) som får kundegodkjent tilgang til betalingskontodata, men som ikke initierer betalinger.

I motsetning til betalingsinitieringstjenester som har vært en del av open banking i EU fra starten av, leder open banking andre steder stort sett med kontoinformasjonstjenester og følger deretter ofte opp med betalingsinitieringstjenester. Denne inverteringen gir mening når den mest grunnleggende definisjonen av open banking er deling av kundetillatte kontodata.

3x

da mange forbrukere over hele verden valgte å foreta en betaling fremfor å motta personlig økonomisk innsikt som en gunstig brukstilfelle av åpen bankvirksomhet.

Forslagene til PSR og PSD3 gir noe klarhet. Selv om begge fortsatt begynner med ordet «betaling», er et av deres felles mål å «forbedre konkurranseevnen til åpne banktjenester». Tilnærmingen gir mening når forretningsmodellene for åpen bankvirksomhet stort sett ligger innenfor betalinger og andre transaksjoner. Tre ganger så mange forbrukere over hele verden valgte å foreta en betaling fremfor å motta personlig økonomisk innsikt som et gunstig brukstilfelle for åpen bankvirksomhet i Mastercard 2022 New Payments Index.[4]

Mer nylig beveger åpen bankvirksomhet seg inn i åpen finans. EUs foreslåtte forordning om tilgang til finansielle data (FIDA) går spesifikt utover betalingskontodataene i åpen bankvirksomhet for å «etablere et rammeverk som styrer tilgang til og bruk av kundedata i finans». Like viktig er det at den påpeker behovet for at finansinstitusjoner i hele EU skal være «styrt av det samme rettslige rammeverket og de samme tekniske standardene».

Viktigheten av standarder er godt forstått. Open Banking Readiness Index for 2021 gir poeng til ti europeiske land fordelt på fem kategorier av beredskap. De nordiske landene Sverige, Danmark og Norge tar kategori én av årsaker som inkluderer deres pan-nordiske digitale ID-er og KYC-løsninger (know-your-customer). Storbritannia tar kategori to alene på grunn av sin posisjon i forkant av åpen bankvirksomhet med sin egen API-standard og fremgang innen åpen økonomi.

Sverige, Danmark, Norge og Storbritannia representerer naturlige referansepunkter for fremgang innen åpen bankvirksomhet. Denne rapporten fokuserer alternativt på den lovende utviklingen av åpen bankvirksomhet i et annet sett med fire land: Nederland, Frankrike, Spania og Sveits. Utvalget deres er basert på hvordan skiller mellom markedene deres eksemplifiserer ulike utviklinger av løftet.

 

Sammendrag av funn

Fire ulike syn på åpen bankvirksomhet kan forventes å tillate fire ulike rangeringer basert på fremgang. Men den store variasjonen mellom landenes bakgrunn gjør det utfordrende.

Behovet for en grunnleggende API-standard gir Frankrike et første fortrinn med sin konsolidering rundt STET API levert av landets Systèmes technologiques d'échange et de traitement (STET) clearinghus for detaljbetalinger. De tre andre landene har ingen sammenlignbar nasjonal standard: Spania er hovedsakelig avhengig av en enkelt privat aggregator, Sveits sjonglerer med konkurrerende standarder blant industrikonsortier, og opptaket av Nederlands National Implementation Support Platform (NISP-NL)-standard har vært lunkent.

Når det gjelder betalinger utenom detaljhandelen, håndterer Dutch Payments Associations Instant Payments-tjeneste nesten alle betalinger, men full kompatibilitet med standarden for umiddelbare kredittoverføringer i det felleseuropeiske betalingsområdet (SEPA) (SCT Inst) mangler fortsatt. Spanias Iberapay leder SCT Inst-bruken, etterfulgt av Frankrike og deretter Nederland. Sveits’ andel er foreløpig ubetydelig, men lanseringen av Swiss Interbank Clearing (SIC) 5-plattformen fra Swiss Infrastructure and Exchange (SIX)-gruppen i 2024 vil automatisk overholde ISO 20022-meldingsstandardene som brukes på SCT Inst-betalinger.

European Mobile Payment Systems Association (EMPSA) inkluderer en innenlandsk tilbyder fra hvert marked, med unntak av Frankrike. Den nederlandske leverandøren overgår de to andre i antall og verdi på netthandel, selv om den langt mindre e-handelsandelen til den sveitsiske leverandøren inkluderer et økende fotavtrykk i butikk via QR-kodebetalinger. Samtidig er den spanske tilbyderen fortsatt i stor grad avhengig av sin opprinnelse i overføringer mellom privatpersoner i stedet for netthandel, men den skiller seg ut fra de andre gjennom sin SCT Inst-samsvar.

Utover API-standarder og konto-til-konto-betalinger, er variasjonen i kapasitet og beredskap på tvers av de fire landene kanskje best innkapslet av deres tilstand av digitalisering. På den ene siden ser Nederland og Sveits ut til å utkonkurrere Frankrike og Spania i deres tilstand av digital evolusjon og holdninger til digital tillit.⁵ Men Spania ser så ut til å skyte i været når det gjelder faktisk digitalt engasjement.⁶ Spania har også det høyeste antallet «pass-inn» tredjepartsleverandører (TPP-er) over hele Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og Storbritannia.⁷

En nærmere titt på hvert land er nødvendig for å gi kontekst for disse forskjellene under det som ellers er tilsynelatende like europeiske regionale forhold.

 

Åpen bankvirksomhet i Nederland

Nederland ligger på førsteplass når det gjelder holdninger til digital tillit i 42 økonomier over hele verden i Digital Intelligence Index (DII) fra 2020. Rangeringen er basert på hvordan innbyggerne opplever digitalisering, og lover godt for åpen bankvirksomhet. Bare 17 % av nederlandske forbrukere har store bekymringer knyttet til å dele finansielle data med tredjeparter, og 25 % har ingen bekymringer i det hele tatt.

25 %

av nederlandske forbrukere har ingen bekymringer i det hele tatt med å dele økonomiske data med tredjeparter, og bare 17 % har store bekymringer.

Likevel utvikler åpen bankvirksomhet seg i Nederland mot en unik betalingsbakgrunn. Instant Payments-initiativet fra Dutch Payments Association er nå standardmetoden for kredittoverføringer i Nederland og dekker nesten alle nederlandske betalingskontoer.⁸ Planen er full kompatibilitet med den europeiske SEPA-standarden for øyeblikkelig kredittoverføring (SCT Inst). Foreløpig dverger nederlandsk bruk av øyeblikkelige betalinger bruken av SCT Inst i de andre 35 landene i SEPA-området, som bare utgjør 13 % av alle euro-kredittoverføringer i tredje kvartal 2022.⁹

I tillegg til infrastrukturen for umiddelbare betalinger, samarbeider et konsortium av store nederlandske banker rundt iDEAL, en løsning for e-betalinger i sanntid for detaljhandelen. Løsningen, som muliggjør konto-til-konto-betalinger, brukes av 95 % av forbrukerne og har en andel på 68 % når det gjelder preferanser for betaling på nett.¹⁰ I stor grad på grunn av iDEAL sto løsninger for e-betaling for en andel på 83 % av antallet og verdien av betalinger på nett i Nederland i 2022; gjennomsnittet for resten av euroområdet var 26 % i antall og 24 % i verdi.¹¹

En 84 % kundetilfredshetsgrad med iDEAL på nett står i kontrast til en overveldende preferanse for betalingskort i fysiske butikker. Kortbetalinger i Nederland har den nest høyeste andelen i eurosonen når det gjelder antall og verdi på transaksjoner, med henholdsvis 67 % og 70 %; bare Finland ligger høyere med 70 % og 75 %.¹² Da forbrukere oppga grunner for sine preferanser for betaling på nett, ble «beste brukeropplevelse» oppgitt av 31 % av de som valgte kredittkort, mot bare 25 % av de som valgte iDEAL. Den 84 % kundetilfredshetsgraden med iDEAL overføres heller ikke til tilfredsheten blant bedriftsbrukere, som er på 50 %.

72 %

av nederlandske forbrukere er komfortable med å betale direkte fra en bankkonto.

90 %

av nederlandske forbrukere er åpne for å prøve et nytt verktøy for å administrere økonomien sin.

Selv om iDEAL-brukeropplevelsen av og til ikke lever opp til navnet sitt, går den nesten to tiår tilbake til 2005 og er nå godt etablert. Komforten ved å betale direkte fra en bankkonto er på 72 % i Nederland, mens den ligger i 50-årene i Frankrike, Sveits og Spania.¹³ Ettersom iDEALs marked utvides, gjenstår det å se om systemet vil være like attraktivt utenfor Nederland.   

Nederlandsk konto-til-konto-komfort er bemerkelsesverdig i sammenheng med 2021 Open Banking Readiness Index, som bemerker at åpen bankvirksomhet i EU er et «verktøy for digital transformasjon av innenlandske betalingsøkosystemer» i Frankrike og Spania. Siden Nederland allerede har gjennomgått denne transformasjonen, kan man forvente at åpen bankvirksomhet vil være en selvfølge som trives på den naturlige synergien mellom sanntidsbetalinger og åpen bankvirksomhet.

Virkeligheten er mindre enkel. Én analyse anslår at nederlandsk bruk av åpen bankvirksomhet vil vokse fra 7 % av voksne i 2021 til 29 % i 2027, men det blekner i sammenligning med anslagene for Frankrike og Spania fra 8,5 % og 9,8 % til 36 % og 41 % i samme periode.¹⁴ Ironien er at Sverige på 47 % i 2027 er spådd å utkonkurrere dem alle av grunner som er kjent for Nederland: sterk digital penetrasjon og høy adopsjon av mobilbank og betalinger. Alle slike anslag er i beste fall kvalifiserte gjett og nødvendigvis subjektive basert på ulik vekting av kriterier, men det underliggende beviset er informativt.

Et talende eksempel er kampen som Dutch Payments Association har hatt for å oppnå standardisering på tvers av API-ene som gir åpne bankforbindelser. Mange andre europeiske land har også slitt i denne forbindelse, men den lunkne responsen på National Implementation Support Platform (NISP-NL) for PSD2 står i kontrast til suksessen med Instant Payments.

31 %

av nederlandske forbrukere viser noe sannsynlighet for å bruke åpen bankvirksomhet på tvers av et utvalg tjenester hvis ingen gebyrer er involvert.

3 %

av nederlandske forbrukere viser en viss sannsynlighet for å bruke åpen bankvirksomhet på tvers av et utvalg tjenester hvis det er involvert gebyrer.

Finansinstitusjoner hevder å se begrensede muligheter for inntektsgenerering i åpen bankvirksomhet når betalinger er effektive og tjenester for aggregering av betalingskontoer er utbredt. Denne oppfatningen ser ut til å deles av bedrifter og forbrukere, og noe av det kan sannsynligvis tilskrives en ufullstendig forståelse av åpen bankvirksomhet som et nytt og utviklende konsept. Likevel er det bare 20 % av bedriftene som oppgir at de sannsynligvis vil bruke åpne banktjenester. Forbrukerne skårer litt bedre med et gjennomsnitt på 31 % som viser en viss sannsynlighet på tvers av et utvalg av tjenester, men denne prosentandelen faller til 3 % hvis det er forbundet med gebyrer.

Likevel er åpen bankvirksomhet mer enn PSD2s smale fokus på betalingskontoer. Likegyldighet til NISP-NL betyr at det nederlandske markedet nå i stor grad følger Berlin Groups paneuropeiske Open Finance API-rammeverk. Den delte funksjonaliteten som ligger til grunn for åpen finans, krever en grad av koordinering som nederlandske banker allerede nyter godt av gjennom Dutch Payments Association og iDEAL.

På bedriftssiden er fakturaavstemming og -betaling den mest etterspurte avgiftsbaserte åpne banktjenesten i Nederland. Regnskapsprogramvare betjener for øyeblikket bare 36 % av det nederlandske markedet, og tradisjonelle fakturaer vedvarer, spesielt blant små bedrifter. Nylige nederlandske initiativer rundt meldingstjenester for forespørsel om betaling, inkludert SEPA Request to Pay (SRTP), kan blomstre som et alternativ til fakturaer når de kombineres med push-betalinger for åpen bankvirksomhet.

I mellomtiden er 90 % av nederlandske forbrukere åpne for å prøve et nytt verktøy for å administrere sin økonomi, og den mest etterspurte bruken for åpen bankvirksomhet er muligheten til å administrere alle abonnementer i én app. Kjøp nå, betal senere (BNPL), et annet stort sett uutnyttet område i Nederland, vil dra nytte av umiddelbar kredittvurdering gjennom åpen bankvirksomhet. Og iDIN, en digital identitetstjeneste fra konsortiet bak iDEAL,¹⁵ kan bringe til Nederland noen av fordelene fra digitale ID-er som bidro til å plassere Sverige, Danmark og Norge på toppen av 2021 Open Banking Readiness Index.

Den forventede langsommere veksten av åpen bankvirksomhet i Nederland i forhold til enkelte andre europeiske markeder er ikke nødvendigvis misforstått, men det er kanskje villedende. I stedet for en uttalelse om hva som sannsynligvis vil skje, er det en advarsel om hva som kan skje hvis Nederland ikke klarer å utvide utover grunnleggende betalinger og innenlandske nettverk.

 

Åpen bankvirksomhet i Frankrike

I likhet med en typisk myk fransk ost eller en karakteristisk fast nederlandsk ost, har fransk åpen bankvirksomhet en annen tekstur enn sin nederlandske motpart.

Frankrike kommer på 25. og 31. plass i DII -rangeringene for tilstand av digital utvikling og holdninger til digital tillit, hvor Nederland skårer på sjuende og første plass. Og 62 % av franske forbrukere sier de ikke ville gitt tilgang til bankdataene sine for å få tilgang til åpen banktjenester, mens nesten samme prosentandel av nederlandske forbrukere på 57 % sier de ville gitt tilgang under de rette forholdene. De mest populære bruksområdene for åpen bank i Frankrike er konto-til-konto-overføringer, brukt av 37 % av brukere av åpen bank og av interesse for ytterligere 37 %, og netthandelbetalinger, brukt av 29 % og av interesse for 42 %. Verken er prioriteringer i Nederland.

62 %

av franske forbrukere sier de ikke ville gitt tilgang til bankdataene sine for å bruke åpne banktjenester.

59 %

av franske forbrukere er komfortable med å betale direkte fra en bankkonto, sammenlignet med 72 % av nederlandske forbrukere.

Kort sagt, når 72 % av forbrukerne i Nederland er komfortable med å betale direkte fra en bankkonto, mot bare 59 % av forbrukerne i Frankrike, skyldes det nederlandske vaner kontra franske ønsker.¹⁶

På infrastruktursiden står adopsjonen av den franske åpne bankstandarden STET API i kontrast til den manglende adopsjonen av bankene av den nederlandske NISP-NL API-standarden. I tillegg er 52 % (136 av 262) andelen SCT Inst-deltakere av alle SCT-deltakerinstitusjoner i Frankrike høyere enn i Nederland på 41 % (16 av 39).¹⁷ Men disse prosentandelene tar ikke fullt ut hensyn til den nesten allestedsnærværende, om enn innenlandske, Instant Payments-ordningen i Nederland. Et sannsynlig SCT Inst-mandat vil uansett øke sanntidsbetalinger betraktelig i EU,¹⁸ og Frankrike vil ikke være noe unntak.

På detaljhandelsiden står e-betalingsløsninger i Frankrike for 22 % og 19 % av andelene i antall og verdi av nettbetalinger. Disse prosentandelene er under gjennomsnittet for euroområdet på 26 % og 24 %, og de er betydelig lavere enn den nederlandske andelen på 84 % i begge.¹⁹ På overflaten tyder mangelen på en e-betalingsleverandør med en sammenlignbar markedsandel som iDEAL i Nederland på at det franske markedet fortsatt har en vei å gå. Det er ingen leverandør fra Frankrike blant de 13 medlemmene av European Mobile Payment Systems Association (EMPSA), som har som mål å fremme grenseoverskridende interoperabilitet mellom e-betalingsløsninger og teller iDEAL som medlem sammen med bredt lignende spanske leverandør Bizum og sveitsiske leverandør TWINT.

Likevel utgjør Frankrikes STET API en mulighet. En etablert API-standard er en velsignelse for land som ønsker å åpne bankvirksomhet som et «kjøretøy for digital transformasjon av innenlandske betalingsøkosystemer ». På samme måte som den nederlandske ordningen for umiddelbare betalinger må tilpasses SEPA Inst-standarder, må Frankrikes STET API-standard samsvare med nye pan-europeiske standarder, for eksempel Berlin Groups åpne finans-API-rammeverk. I samarbeid med SCT Inst har Frankrike nå muligheten til å utvikle en løsning som går utover åpen bankvirksomhet til alt åpen finans har å tilby.

Open finance i kombinasjon med sanntidsbetalinger kan dekke effektive transaksjoner fra flere kontotyper med et delt grensesnitt på tvers av alle banker som går utover å bare være åpen bank med et bredere omfang. Uavhengig av nasjonale versus paneuropeiske hensyn, koker forskjellen mellom Nederland og Frankrike i stor grad ned til hvilke sider de faller på: Nederland tar sanntidsbetalinger for gitt utenfor svakere åpen bank-tilkobling; Frankrike tar åpen bank-tilkobling for gitt utenfor en svakere – foreløpig – sanntidsbetalingsinfrastruktur.

En spesielt relevant utvidelse av betalinger for Frankrike er regningsbetalinger, som brukes av 50 % av forbrukerne som den vanligste bruken av mobil- og nettbank. Selv om over 90 % av franske forbrukere er fornøyde med dagens løsninger for regningsbetaling, strekker tilfredsheten seg bare til individuelle betalinger, ettersom det foreløpig ikke finnes noen felles inngangsport.

56 %

av franske forbrukere er tiltrukket av en helhetlig tilnærming til fakturapresentasjon via åpen finans.

46 %

av franske virksomheter er tiltrukket av en helhetlig tilnærming til fakturapresentasjon via åpen økonomi.

En helhetlig tilnærming til fakturapresentasjon via åpen finans appellerer til 56 % av forbrukerne og 46 % av bedriftene som er på utkikk etter praktiske løsninger, for eksempel muligheten til å spore fakturaer og se dem alle på ett sted. Og når det gjelder en e-handelsløsning, kan Frankrike være godt tjent med European Payments Councils planer om å inkludere muligheten til å be om betaling i butikk eller på nett via SEPA Request to Pay (SRTP) som en del av SCT Inst, på en måte som ligner på Thailands PromptPay.

Med 8,5 % bruk av åpen bankvirksomhet med en forventet vekst til 36 % innen 2027, ligger Frankrike for øyeblikket over Nederland på 7 % og 29 %, ifølge en analyse fra 2021.²⁰ Frankrikes rangering kan virke høy når bare 4 % av forbrukerne har hørt om åpen bankvirksomhet og bare 25 % oppgir noe interesse når konseptet er forklart. Likevel betyr Frankrikes suksess med STET API-standarden at tilkobling kan tas for gitt. Spørsmålene nå er hvor langt banker vil utnytte denne tilkoblingen som en strategisk ressurs og om bredere europeiske initiativer kan gi nødvendig støtte.

Spania ligger for tiden over Nederland og Frankrike i analysen fra 2021 med 9,8 % bruk av åpen bankvirksomhet, med en forventet vekst til 41 % innen 2027.

 

Åpen bankvirksomhet i Spania

De spanske rangeringene for tilstanden av digital utvikling og holdninger til digital tillit i DII samsvarer stort sett med Frankrike: 30 for Spania i begge kategorier; 25 og 31 for Frankrike. Begge ligger langt bak Nederland på sju og én og Sveits på seks og åtte.

Men likheter kan være villedende. Det spanske språket deler en leksikalsk likhet på rundt 75 % med fransk, men overlappet hjelper mindre med gjensidig forståelse enn man kanskje skulle tro. En sammenligning av de spanske og franske miljøene for åpen bankvirksomhet gir et tilsvarende bilde.

For eksempel er DII-rangeringene rotete når man ser på digital tillit når det gjelder brukeradferd og folks reaksjoner på og interaksjoner med digitale miljøer og opplevelser. Spania ligger ikke spesielt høyt på 27. plass, men det rangerer høyere enn Nederland på 28. plass, Frankrike på 32. plass og Sveits nederst på hele listen på 42. plass.

129

«pass-inn»-tredjepartsleverandører gir Spania det høyeste antallet i EØS og Storbritannia.

Rangeringen i Connected Economy Index (CEI) for 2022, som gir en prosentpoengsum basert på engasjement i bestemte digitale aktiviteter i et utvalg land, støtter DII. CEI bygger på andre data enn DII og kan ikke sammenlignes direkte, men rangerer på tilsvarende måte Spania på 32,4 % foran Nederland på 27,6 % og Frankrike på 23,9 %.²¹ Av de 11 økonomiene i CEI var det bare Singapore som skåret høyere enn Spania, med 35,4 %.

Det er ikke rart at interessen for åpen bankvirksomhet blant spanske forbrukere er 60 % mot 57 % i Frankrike og 50 % i Nederland, ifølge rangeringer i en analyse fra 2021.²² Samme analyse plasserer også Spanias vekstpotensial for åpen bankvirksomhet over Frankrike og Nederland.

Den spirende interessen er heller ikke bare innenlandsk. Spania hadde ved utgangen av 2022 det høyeste antallet «pass-inn»-tredjepartsleverandører (TPP-er), 129 i EØS og Storbritannia.²³ Selv om antallet av Spanias innenlandske TPP-er på 13 ligger etter Frankrike på 28 og Nederland på 29, ser TPP-er registrert utenfor Spania tydeligvis potensialet i det spanske markedet.

Likevel stemmer det lavere antallet nasjonale TPP-er, under halvparten av Frankrike og Nederland, med en langsommere start på åpen bank i Spania. Det var et av de siste EU-medlemmene som ratifiserte PSD2 i november 2018, over ni måneder etter at direktivet trådte i kraft i januar 2018.²⁴ Og i motsetning til Frankrikes STET, har Spania ikke en offisiell standard for åpen bank-API. De fleste banker setter ut API-tilgang til én enkelt privat aggregator som har Become en de facto standard med begrenset markedskonkurranse.

Spanias momentum virker bemerkelsesverdig gitt konteksten, men det oppstod ikke fra tomrommet. Til tross for mangelen på en offisiell API-standard, følger den private de facto-standarden Berlin Group-standardene for åpen finans. Det gjør at de fleste spanske banker er på samme linje selv for mer avanserte tjenester for åpen bankvirksomhet.

I mellomtiden har Spania hatt nok å gjøre med å støtte og definere andre internasjonale og nasjonale standarder. Allerede i november 2017 ble Spanias nasjonale betalingssystem Iberpay den første innenlandske interbankinfrastrukturen som innlemmet SCT Inst. Per 13. januar 2023 er 79 % av Spanias SEPA-deltakere også SCT Inst-deltakere. Det er sammenlignet med 52 % i Frankrike, 41 % i Nederland og nesten ingenting i Sveits.²⁵ Like betydningsfullt er det at de spanske deltakerne dekker 98 % av det spanske betalingsmarkedet, og SCT Inst-betalinger utgjør 48 % av alle kredittoverføringer i det spanske betalingssystemet.²⁶

79 %

av Spanias SEPA-deltakere er SCT Inst-deltakere.

98 %

av det spanske betalingsmarkedet dekkes av SCT Inst-deltakere.

48 %

av alle kredittoverføringer i det spanske betalingssystemet er SCT Inst-betalinger.

Så i juli 2018, fire måneder før ratifiseringen av PSD2, la Spania frem et lovforslag for digital transformasjon av sitt finansielle system.²⁷ Loven ble godkjent i november 2020 da Spania ble med Nederland og Sveits som et av en håndfull europeiske land med en regulatorisk sandkasse for fintech-innovasjon.

I tillegg følger Spanias konto-til-konto-betalingstjeneste Bizum SCT Inst-standarder, støttes av sentralbanken og støttes av nesten alle spanske banker. I 2022 ble Bizum med i iDEAL som medlem av European Mobile Payment Systems Association. Men i motsetning til iDEAL, har Bizums opprinnelse vært i peer-to-peer-overføringer, som står for det meste av bruken. Den har noe penetrasjon i e-handel og har nylig begynt å gå i butikk med QR-koder,²⁸ men 20 % andel i verdi av e-betalingsløsninger for nettbetalinger i Spania er nærmere Frankrike på 19 % enn Nederland på 83 %.²⁹ Disse prosentandelene paralleller andelen i verdi av kort på nett: Spania på 58 % er den nest høyeste i EU og rett over Frankrike på 57 %; Nederland er lavest på 11 %.³⁰

Fra API-tilkobling og en fintech-sandkasse til en sanntids betalingsinfrastruktur og konto-til-konto-betalinger, har Spania mye momentum. Det er kanskje ikke ennå i stand til å ta tilkobling for gitt som Frankrike, men ethvert mål på suksess med å samle de forskjellige brikkene under én sammenhengende visjon for åpen bankvirksomhet lover godt for når tilkoblingen er sikret.

 

Åpen bankvirksomhet i Sveits

Utenom skillet mellom «markedsledet» og «reguleringsledet» fremstår open banking i Sveits ved første øyekast mer lik open banking i Nederland enn i Frankrike eller Spania. Men ser man litt nærmere etter, begynner fundamentene deres å fremstå like omvendte som sveitsiske fjell og nederlandske lavland.

På tvers av de 42 landene i DII rangerer Sveits og Nederland som nummer tre og fire når det gjelder digital utvikling, to og fire når det gjelder digital tillitsmiljø, åtte og en når det gjelder holdninger til digital tillit, og fem og fjorten når det gjelder digitale tillitsopplevelser. Frankrikes og Spanias rangeringer varierer derimot fra 19 til ³¹.

Likevel ligger Sveits på 42. plass av 42 i én kategori: digital tillit når det gjelder brukeratferd og hvordan folk reagerer på og samhandler med digitale miljøer og opplevelser. Nederland gjør det litt bedre med en 38. plass, men ligger fortsatt lavere enn Frankrike og Spania, som ligger på henholdsvis 32. og 27. plass. Dette avviket er én av grunnene til at fremdriften innen åpen bankvirksomhet i Sveits, og i mindre grad i Nederland, for tiden ser ut til å være langsommere enn i Frankrike og Spania.

DII-dataene for 2020 stammer fra 2019, før covid-19 førte til atferdsendringer som gjorde at folk brukte nettet mer, men Sveits var ikke mer utsatt for covid enn noe annet sted. Det som er annerledes, er markedsforholdene.

Sveitserne har, i motsetning til nederlenderne, en forkjærlighet for kontanter. Med en andel på 43 % av transaksjonene i 2020, er kontantbruken omtrent tilsvarende den samlede andelen av kreditt- og debetkort.³¹ I en typisk måned bruker 75 % av forbrukerne kontanter. Sveits har flere ATM-er per person enn det europeiske indre markeds gjennomsnitt på 1 800 personer per ATM, mens Nederland har dramatisk mindre med 21 000 personer per ATM.³² Selv når banker kutter ned på ATM-lokasjoner, har en sveitsisk fintech-oppstart fylt tomrommet ved å la forhandlere fungere som ATM-er uten behov for kjøp og med forhåndsbekreftet tilgjengelighet av midler.³³

59 %

av sveitsiske forbrukere ønsker å foreta en betaling direkte fra sin bankkonto uten å måtte oppgi legitimasjon.

61 %

av franske forbrukere vil foreta en betaling direkte fra bankkontoen sin uten å måtte angi påloggingsinformasjon.

65 %

av nederlandske forbrukere vil gjerne foreta en betaling direkte fra bankkontoen sin uten å måtte oppgi påloggingsinformasjon.

74 %

av spanske forbrukere ønsker å foreta en betaling direkte fra bankkontoen sin uten å måtte angi legitimasjon.

Det er derfor ikke overraskende at bare 59 % av sveitsiske forbrukere ønsker å foreta en betaling direkte fra sin bankkonto uten å måtte oppgi legitimasjon, mot 61 %, 65 % og 74 % i Frankrike, Nederland og Spania.³⁴ Likevel fungerer ikke kontanter bedre på nett i Sveits enn noe annet sted i verden. Det følger nå en kjent nedgang: Kontantenes 43 % andel av transaksjoner er fortsatt høy etter europeisk standard, men blekner i sammenligning med 70 % andelen så sent som i 2017; bare én av tre ungdommer og unge voksne oppgir kontanter som sin foretrukne betalingsmetode; og debetkort gikk forbi kontanter i total verdi av transaksjoner i 2020, om enn ikke i antall transaksjoner.³⁵

I et land der kontanter foreløpig fortsatt regjerer, kan det virke overraskende at den mest ønskede bruken av åpen bankvirksomhet er utvidet håndtering av alle betalingskort på 57 %. Men den høye bankutnyttelsen blant sveitsiske forbrukere viser at fortsatt kontantbruk er et valg fremfor et problem. Sveitsiske forbrukere har tre betalingskort mot et EU-gjennomsnitt på 2,4 og overgår Spania med 2,7, Nederland med 2,5 og Frankrike med 1,8.³⁶ Sveits deler også sjetteplassen ut av over sytti land basert på hvor godt markedsvilkårene utruster kortinnehavere til å foreta betalinger, ifølge Mastercards Card Payment Index. Av de tre andre landene er det bare Spania som kommer seg inn på topp 10 med en delt tiendeplass.

Med 42 % av transaksjonsverdien, verdt 9 milliarder sveitsiske franc i 2022, dominerer betalingskort e-handel i Sveits. Bankoverføringer følger med 16 %, som er mer enn de 11,4 % som bidrar med debetkort alene. TWINT, en konto-til-konto-betalingsleverandør som eies av et konsortium av sveitsiske banker, tar bare 7,4 %.³⁷ Likevel hevder den å ha over halvparten av den sveitsiske befolkningen som brukere, med 5 millioner brukere per februar 2023, og med lignende akseptnivåer i sveitsiske fysiske butikker som i sveitsiske nettbutikker.³⁸

Populariteten til kredittoverføringer står for den relative upopulariteten til direkte belastning i Sveits. Den ubetydelige andelen på 2 % av det totale antallet betalinger i 2020 står i kontrast til en andel på 16 % i Nederland og andeler på 20 % i Frankrike og Spania.³⁹ QR-fakturaer erstattet tradisjonelle sveitsiske betalingsblanketter i 2020, selv om deres bruk sannsynligvis snart vil bli overskygget av e-fakturaer som har vokst fra en andel på 8 % i 2015 til 25 % i 2020.⁴⁰ På en måte som allerede omfavner prinsipper for åpen bankvirksomhet, selv om den fortsatt avventer støtte fra en betalingsinfrastruktur i sanntid, vises e-fakturaer på brukernes bankgrensesnitt og tilbyr push-betalinger med ett klikk som gir mottakeren kontroll.

Swiss Infrastructure and Exchange (SIX)-gruppen, som driver den sveitsiske finansmarkedsinfrastrukturen, trekker spesifikt frem potensialet ved åpen bankvirksomhet i sin plan for en intelligent faktureringsplattform som tilbyr en oversikt over alle regninger. Målet er å gå utover fakturering ved å bruke kundegodkjente data til å inkludere tjenester som økonomistyring, utlån, forsikring og til og med fakturafaktoring.⁴¹ Visjonen er betimelig når de mest ønskede tjenestene til bankapper notert av sveitsiske forbrukere er regningsbetalinger på 56 % og tilgang til regninger på 49 %.

En sanntidsbetalingsinfrastruktur er nå også i horisonten i Sveits. Swiss Interbank Clearing (SIC)-plattformen, som ligger under SIX-gruppen, planlegger å lansere sin SIC-5-plattform for umiddelbare betalinger av små beløp i 2024.⁴² Plattformen vil automatisk overholde ISO 20022-meldingsstandardene som brukes på SCT Inst-betalinger i november 2023.

Lanseringen av SIC-5 er sent sammenlignet med noen europeiske kolleger, men gjenspeiler markedets etterspørsel ettersom åpen bankvirksomhet Become uløselig knyttet til sanntidsbetalinger. Til sammenligning adopterte SIC-4-plattformen for sanntidsoppgjør (RTGS) av store betalinger ISO 20022 i 2016, langt i forveien av datoen mars 2023 satt av Den europeiske sentralbanken for RTGS.⁴³ På en måte håndterer Sveits SCT Inst og ISO 20022 effektivt fra starten av.

49 %

av sveitsiske forbrukere er villige til å engasjere seg med en ny bank for åpne banktjenester hvis de ikke må bytte hovedkonto.

Den største etterspørselen etter åpne banktjenester i Sveits kommer for øyeblikket fra bedrifts- og formuelskunder. I mangel av en nasjonal API-standard utvikler OpenWealth Association en åpen API-standard for formuesforvaltning som et supplement til spesifikasjonene for «Common API» for bank og forsikring som utvikles av bransjeforeningen Swiss Fintech Innovations. Common API-initiativet overlapper i stor grad med et parallelt «Swiss NextGen API»-initiativ, men det er sannsynlig at bare én grunnleggende API-standard vil vinne frem. De fleste åpne banktjenester fokuserer på bedriftskunder og er sentrert rundt integrert regnskaps- og økonomistyring, transaksjonsavstemming og automatiserte lønnsutbetalinger.

På individuelt forbrukernivå kan nære private forhold til banker gjøre sveitsiske forbrukere mindre villige til å dele dataene sine. Tre fjerdedeler av forbrukerne er fornøyde med hovedbanken sin, 48 % har hatt et bankforhold siden barndommen, 56 % har aldri byttet hovedbank, og 94 % planlegger ikke å bytte bank. Likevel øker de 6 % som planlegger å bytte bank til 49 % for tilgang til minst én åpen banktjeneste dersom engasjement med en ny bank ikke betyr bytte av hovedkonto. En mangel på merkbar etterspørsel opphever ikke eksistensen av latent etterspørsel.

Sveits’ «markedsledede» tilnærming til åpen bankvirksomhet er kanskje ikke forskjellig i sine endelige mål fra en «reguleringsledet» tilnærming, men et effektivt ventespill risikerer å skli inn i et spill med innhenting. Sveitsiske regulatorer er ikke under de samme EU-forpliktelsene som nederlandske, franske og spanske regulatorer for å korralere et mindre villig marked. Spørsmålet er om de kanskje vil begynne å gjøre det uansett. Det sveitsiske føderale rådet har allerede indikert behov for mer fremgang og engasjement.⁴⁴

 

Konklusjon

Å slå sammen land som Nederland, Frankrike, Spania og Sveits som en del av én «europeisk» enhet for åpen bankvirksomhet kan noen ganger være nyttig for overordnede sammenligninger med andre regioner. Paneuropeiske innsatser, som de fra Berlin Group, legitimerer et slikt perspektiv.

Likevel dukker andre standarder opp. For eksempel samsvarer den nordamerikanske FDX (Financial Data Exchange) API-standarden godt med de regulerte britiske og australske API-standardene.45 Det gjenstår å se om de nye forslagene i Europa vil fremme konvergens rundt en europeisk standard eller om en internasjonal standard til og med kan dukke opp. Det er også uklart hvor stor rolle banksektoren vil spille i utviklingen i forhold til den bredere teknologisektoren.

Alternativet til å slå sammen er å dele opp. Analysene i denne rapporten fokuserer på de viktige nyansene i fire enkeltstående europeiske markeder som gir Nederland, Frankrike, Spania og Sveits så ulike agendaer for åpen bankvirksomhet.

Risikoen med disse analysene er at man forenkler saksforholdene gjennom overfladiske anbefalinger: Nederland bør unngå selvtilfredshet, Frankrike bør koordinere rundt den etablerte kjernen, Spania bør konsolidere momentumet, og Sveits bør være oppmerksom på overdreven markedsavhengighet. Slike anbefalinger er ryddige, men misvisende. Rådene er relevante for alle fire landene; graden av viktighet varierer bare basert på landsspesifikke hensyn.

Åpen bankvirksomhet er fortsatt nytt. Det skaper forbindelser i Europa i 2023, der Jean Monnet dyktig skapte dem tilbake i 1943. Forbindelsene i dag er annerledes, men det er behov for et tilsvarende nivå av dyktighet innen tilkobling og beskyttelse for å hjelpe land med å nå en felles agenda samtidig som de ivaretar sine spesifikke markeder.

Be om en demonstrasjon for å lære mer.

[1] Med mindre annet er angitt, kommer alle dataene i denne rapporten fra Mastercards undersøkelser og analyser.

[2] “Une unité économique commune.” Uttrykk brukt av Jean Monnet i hans tale til den franske nasjonale frigjøringskomiteen, 5. august 1943.

[3] «European open banking forecast, 2022 to 2027.» Forrester, 21. november 2022.

[4] Mastercard New Payments Index. Undersøkelser utført av Mastercard Global Foresights, Insights & Analytics og The Harris Poll fra 21. mars til 21. april 2022. Internettintervjuer med nasjonalt representative utvalg av 35 040 voksne globalt på tvers av fem regioner (Nord-Amerika, 2 001; Latin-Amerika og Karibia, 6 004; Europa, 11 522; Øst-Europa, Midtøsten og Afrika, 8 509; Asia-Stillehavsområdet, 7 004).

[5] «Digital in the time of Covid: Trust in the digital economy and its evolution across 90 economies as the planet paused for a pandemic.» The Fletcher School ved Tufts University (støttet av Mastercard). Desember 2020.

[6] «Q4 2022 Konsentus third party provider open banking tracker.» Konsentus, 18. januar 2023.

[7] «Benchmarking the World’s Digital Transformation: The ConnectedEconomy™ Index, Q1 2022.» Pymnts.com og Stripe, april 2022.

[8] “Are Instant Payments becoming the new normal in the Netherlands?” Intervju med Piet Mallekoote (Dutch Payments Association), The Paypers, 25. juni 2019.

[9] «SCT Inst-ordning – hvor er vi nå og hvor er vi på vei?» European Payments Council, 28. november 2022.

[10] Andre alternativer i prioritert rekkefølge: kredittkort, debetkort, Klarna eller Afterpay, PayPal, avtalegiro, postoppkrav, faktura, nettbetaling med Apple/Google/Samsung Pay, betalingsforespørsel (f.eks. Tikkie), annet, Acceptgiro-innbetalingsskjema, gavekort/forhåndsbetalt kort.

[11] «Undersøkelse om forbrukernes betalingsvaner i euroområdet (SPACE) – 2022.» Den europeiske sentralbank, desember 2022.

[12] “Studie om betalingsholdningene til forbrukere i euroområdet (SPACE) – 2022.” Den europeiske sentralbanken, desember 2022.

[13] Mastercard New Payments Index. Undersøkelser utført av Mastercard Global Foresights, Insights & Analytics og The Harris Poll fra 21. mars til 21. april 2022.

[14] «Prognose for europeisk åpen bankvirksomhet, 2022 til 2027.» Forrester, 21. november 2022.

[15] «iDEAL 2.0 – Et nytt kapittel med Daniel van Delft.» The Paypers, 20. juli 2021.

[16] Mastercard New Payments Index. Undersøkelser utført av Mastercard Global Foresights, Insights & Analytics og The Harris Poll fra 21. mars til 21. april 2022.

[17] “Oversikt over deltakere i SEPA-ordningen: Status per 13. januar 2023.” European Payments Council, 13. januar 2023.

[18] «Forslag til forordning fra Europaparlamentet og Rådet om endring av forordning (EU) nr. 260/2012 og (EU) 2021/1230 når det gjelder umiddelbare kredittoverføringer i euro.» Europakommisjonen, 26. oktober 2022.

[19] «Study on the payment attitudes of consumers in the euro area (SPACE) – 2022.» Den europeiske sentralbanken, desember 2022.

[20] “European open banking forecast, 2022 to 2027.” Forrester, 21. november 2022.

[21] “Benchmarking the World’s Digital Transformation: The ConnectedEconomy™ Index, Q1 2022.” Pymnts.com & Stripe, april 2022.

[22] «Europeisk prognose for åpen bankvirksomhet, 2022 til 2027.» Forrester, 21. november 2022.

[23] “Q4 2022 Konsentus tredjepartsleverandør open banking-tracker.” Konsentus, 18. januar 2023.

[24] «16036 Real Decreto-ley 19/2018, de 23 de noviembre, de servicios de pago y otras medidas urgentes en materia financiera.» Boletín oficial del estado #284 (Generelle bestemmelser, statens ledelse), 24. november 2018.

[25] «Oversikt over deltakere i SEPA-ordningen: Status per 13. januar 2023.» European Payments Council, 13. januar 2023.

[26] “About Iberpay.” Iberpay, 2022.

[27] “Lovforslag om tiltak for digital transformasjon av det finansielle systemet.” Spanias regjering, 10. juli 2018.

[28] “Spanias Bizum satser på utvidelse av salgssteder for å drive vekst.” Pymnts, 1. desember 2022.

[29] «Study on the payment attitudes of consumers in the euro area (SPACE) – 2022.» Den europeiske sentralbanken, desember 2022.

[30] «Studie av betalingsholdninger hos forbrukere i euroområdet (SPACE) – 2022.» Den europeiske sentralbank, desember 2022.

[31] «Populære, men under press – kontanter i den digitale tidsalderen», tale av Martin Schlegel (SNB). Den sveitsiske nasjonalbanken, 29. november 2022.

[32] «Banking in Europe: EBF facts & figures 2022.» European Banking Federation, 2022.

[33] «Kontantuttak med TWINT-appen takket være Sonect.» Sonect, 10. mai 2021.

[34] Mastercard New Payments Index. Undersøkelser utført av Mastercard Global Foresights, Insights & Analytics og The Harris Poll fra 21. mars til 21. april 2022.

[35] “Popular, but under pressure – cash in the digital age,” tale av Martin Schlegel (SNB). Sveitsiske nasjonalbank, 29. november 2022.

[36] «Vurdering av det sveitsiske markedet.» Mastercard (basert på globale kortbetalingsdata og prognoser fra RBR), mai 2022.

[37] «Switzerland consumer insights 2022.» Mastercard (basert på data fra GlobalDatas 2022 Financial Services Consumer Survey og 2022 Quarterly Consumer Surveys), 2022.

[38] «TWINT når 5 millioner brukere og 386 millioner årlige transaksjoner.» TWINT, 21. februar 2023.

[39] «Sveits markedsvurdering.» Mastercard (basert på globale betalingskortdata og prognoser fra RBR), mai 2022.

[40] «Fremtidens fakturering.» SIX, 2020.

[41] «Fremtidens fakturering». SIX, 2020.

[42] «Digitaliseringstrender i det sveitsiske betalingslandskapet: Et intervju med Dieter Goerdten og Michael Montoya.» European Payments Council, 7. oktober 2021.

[43] «Eurosystemet endrer oppstartsdato for nytt system for engrosbetalinger.» Den europeiske sentralbanken, 20. oktober 2022.

[44] «Forbundsrådet ønsker å fremme åpen finans.» Forbundsrådet (Sveitsiske konføderasjon), 16. desember 2022.

[45] «Podcast 405: Don Cardinal of Financial Data Exchange.» Fintech Nexus, 13. januar 2023.

Bestill en demonstrasjon

Ta kontakt med teamet vårt for å finne ut hvordan Mastercard kan forbedre virksomheten din gjennom våre produkter og tjenester.

Mastercard