Selv om globaliseringens utfordringer er til stede hele tiden, finnes det for tiden restriksjoner på flyten av betalinger på tvers av to typer grenser – geografiske og digitale. Førstnevnte er ofte jurisdiksjonelle, noe som resulterer i friksjon ved sending av tverrnasjonale betalinger og utfordringer for banker og kommersielle enheter når det gjelder oppgjørs-hastighet, kostnader og risiko. Sistnevnte, inkludert digitale plattformer og lukkede økosystemer (miljøer som Apple App Store og Facebook som kontrollerer brukertilgang til innhold og tjenester), skyldes manglende betalingsinteroperabilitet mellom digitale økosystemer.
Geografiske grenser
Bruksområder for grenseoverskridende betalinger fortsetter å vokse. I dag må midler bevege seg gjennom flere mellommenn og finansinstitusjoner, siden det ikke finnes noen ende-til-ende-systemer som dekker ulike geografiske områder. Dette resulterer i høyere transaksjonsgebyrer og lengre behandlingstider enn ved innenlandske betalinger. Likviditetstilførsel, valutaomregning og oppgjør av midler tar tid og er kostbare.
G20 har utarbeidet en plan for å gjøre grenseoverskridende betalinger raskere, mer transparente og tilgjengelige til en lavere kostnad. Implementeringen er i gang, men vanskeligheten med å oppnå enighet blant mange deltakere har bremset fremgangen, med hindringer som oppstår rundt meldinger, data og samsvar. Det kortsiktige utfallet kan være lommer av interoperable geografier (som sett i ASEAN-markeder) snarere enn global tilkobling.
Digitale grenser
Samtidig oppstår det store digitale plattformer med integrerte betalingssystemer (som for eksempel superapper) som ikke er interoperable mellom lukkede økosystemer. (Alipay-brukere kan for eksempel ikke sende penger direkte til Meta-brukere.) Selv om forventningene til forbrukerne øker når det gjelder en forbedret betalingsopplevelse, er etterspørselen etter datakontroll en betydelig begrensning for interoperabilitet.
Til tross for disse motvindene fortsetter aktører i privat og offentlig sektor å lete etter løsninger for å oppnå betalingsinteroperabilitet. Grenseløse betalingsløsninger – der friksjonen ved å sende betalinger reduseres eller fjernes – vil gi større tilgang til tjenester på tvers av alle grenser og forbedre måten vi driver handel på vesentlig. Denne visjonære fremtiden vil resultere i økt økonomisk velstand for alle deltakere.
To krefter kan bidra til å forme en bedre tverrnasjonal opplevelse: forbrukernes etterspørsel og reguleringstiltak. Forbrukere og bedrifter forventer friksjonsfrie betalingsopplevelser, og penger vil flyte til tjenester som kan krysse landegrenser. Finansteknologiselskaper som Wise, Revolut og andre har fokusert eksplisitt på disse strømmene.
Forbrukerne ønsker også access på tvers av digitale applikasjoner, noe som kan føre til nye datareguleringer som imøtekommer disse kravene, og sanntidsbetalinger som kobles sammen på tvers av lukkede økosystemer. Regulatorer som jobber for rettferdighet, kan legge press på digitale økosystemer for å åpne sine grenser og muliggjøre en bedre flyt av betalinger. I november 2022 var EUs lov om digitale markeder (DMA) et skritt mot å stoppe urettferdig praksis fra selskaper som fungerer som portvoktere på nettplattformer.²⁰