29. april 2024
Første gang David Shoshola dro ut på en båttur med faren sin, forelsket han seg i havet. Shoshola vokste opp i Lambert's Bay, en fiskerlandsby på vestkysten av Sør-Afrika, og sier at "jeg har saltvann i årene".
Han visste at det å følge i farens fotspor ville bety et hardt liv, både fysisk og økonomisk. Han var tredjegenerasjons fisker og hadde bodd i et skur hele livet fordi ingen i familien hans mottok en formell lønnsslipp, noe som var et krav for å kvalifisere til boliglån.
Ifølge fiskeriforsker og gründer Serge Raemaekers er sjømathandelen en av de mest ugjennomsiktige i verden, og den foregår nesten utelukkende i kontanter, med mange negative insentiver for småskalafiskere. Mellomhandlere kjøper fisk direkte fra båtene for nesten ingenting - rundt 5,8 millioner fiskere i verden tjener mindre enn én dollar om dagen - og selger den videre med et betydelig påslag. Fordelene og fortjenesten tilfaller gjerne leverandørkjeden, og disse fiskerne blir sittende igjen i stikken.
Og fordi de får en så lav pris per kilo, må de fange så mye som mulig når fisken biter på. I tillegg kan de til og med bli tvunget til å fiske bare den typen sjømat som kjøperne vil ha - det være seg abalone eller steinhummer - og ikke nødvendigvis det som er mest utbredt eller lovlig.
Nå gjør stigende havtemperaturer det enda vanskeligere for Shoshola å overleve. Småskalafiskerne drar til sjøs i eldre båter uten moderne overvåkingsutstyr, og de holder seg trygge ved å stole på lokal økologisk kunnskap som har gått i arv gjennom århundrer. Men klimaendringene undergraver deres lokale visdom. Strømmene skifter, været er uberegnelig, og migrasjonsmønstrene har begynt å komme på avveie. Resultatet er at fiskerne ofte vender tomhendte tilbake til land, usikre på hvor neste måltid skal komme fra.
Derfor var Raemaekers med på å grunnlegge Abalobi, et sosialt foretak med en teknologisk plattform som gjør verdikjeden for sjømat mer åpen og rettferdig, samtidig som det bygger opp en kritisk kunnskapsbase knyttet til fangstdata og veiledning om tiltak for gjenoppbygging av fiskeriene.
Abalobi-appen ovenfor er et fintech-verktøy som støtter bærekraftig fiske, registrering av fangstdata, sporbarhet, markedstilgang og samfunnsengasjement. Den sørafrikanske fiskeren David Shoshola, på bannerbildet, brukte Abalobi-kontoen sin til å kvalifisere seg for lån som har hjulpet ham med å utvide virksomheten. (Bilder med tillatelse fra Abalobi)
Det er et bevis på at teknologi kan hjelpe de mer enn 80% av befolkningen som ikke har bankforbindelse, og som bor i de mest klimasårbare regionene på kloden, med å bli mer motstandsdyktige mot både økonomiske sjokk og konsekvensene av klimaendringene. Ved å bringe flere mennesker inn i den digitale økonomien kan fintech-apper koble sårbare brukere til tjenester som ettergivelse av lån, mikroforsikring eller sparemuligheter for å dempe effekten av klimasjokk.
For å styrke denne innsatsen har Mastercard Center for Inclusive Growth sluttet seg til Climate Innovation for Adaptation and Resilience (CIFAR) Alliance, en tverrsektoriell koalisjon som har som mål å akselerere og skalere innovasjon innen digital finansiering for lavinntektsgrupper som er berørt av klimaendringene. Begge organisasjonene ønsker å lære opp det bredere miljøet innen finansiell inkludering til å arbeide med miljømessig bærekraft i tankene.
Mange av verdens ledere begynner å innse at økonomisk inkludering og miljømessig bærekraft er uløselig knyttet sammen, og at vi må styrke det ene for å forbedre det andre. "Vi kan ikke tenke på å utrydde fattigdom uten å bry oss om klimaet", sa Ajay Banga, president i Verdensbanken og tidligere administrerende direktør i Mastercard, i Davos i januar. "Vi har en rekke sammenvevde kriser."
Fordi problemene er så komplekse, med røtter i økologi, økonomi og gamle sosiale strukturer, må løsningene komme fra flere vinkler - noe som krever ekspertise på felt som vanligvis ikke overlapper hverandre, sier Ali Schmidt-Fellner, visepresident ved Center for Inclusive Growth, som leder dette arbeidet. "Målet vårt er å vise at finansiell inkludering spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å håndtere klimaendringene."
Senteret utnytter Mastercards sentrale posisjon i finansbransjen ved å samarbeide med CIFAR om å lansere Climate Smart Innovation Hub, en virtuell plattform som kobler gründere sammen med klimaforskere, leverandører av finansielle tjenester og investorer for å få fart på utviklingen av verktøy og ressurser som vil gi nye løsninger som kan hjelpe folk med å tilpasse seg og bli mer motstandsdyktige mot klimaendringene.
CIFAR "blander kunnskapen som finnes i finansmiljøet om hvordan man kan hjelpe lavinntektsgrupper, med kunnskapen som finnes i klimasektoren om hvordan man kan hjelpe naturen", sier David del Ser, styreleder og innovasjonssjef i BFA Global, som er en av grunnleggerne av alliansen.
Som et første skritt har huben avduket galleriet Climate Smart Financial Products, som viser mer enn 70 bank- og finanstjenesteløsninger som er utviklet for å fremme økonomisk robusthet og miljømessig bærekraft, inkludert Abalobi, en plattform som er utviklet for å støtte småskalafiskere som Shoshola. Produktene betjener berørte befolkningsgrupper over hele verden med en rekke finansielle verktøy, blant annet kreditt, sparing, betaling og forsikring.
"Produktgalleriet er et utgangspunkt for å informere investorer om hva klimasmarte finansielle produkter er, hvilke typer tjenester som er mest populære, og hvilke forretningsmodeller som fungerer", sier Schmidt-Fellner.
For å hjelpe nystartede selskaper har Center for Inclusive Growth, CIFAR og BFA Global også arrangert "klimakurs" i Cape Town og Bogota. På disse høyhastighets-bootcampene brainstormer gründere frem løsninger sammen med erfarne forskere, programvareingeniører og offentlige planleggere. De beste produktideene premieres, men det langsiktige målet er å få i gang samtaler mellom lokale fintech-utviklere og klimaeksperter.
"Dette er et nytt konsept", sier Schmidt-Fellner, "så vi prøver å koble sammen et nytt sett med interessenter som ikke har jobbet så mye sammen tidligere."
Abalobi er grunnlagt av fiskere og forskere, og støtter lokalsamfunn i å holde verdier lokalt og fremme sosialt entreprenørskap via en digital markedsplass og sporbarhetsplattform der fiskergrupper kan selge direkte til restauranter og andre kjøpere. Fiskerne får en rettferdig pris, og kokkene får dagens fangst med en transparent, lovlig opprinnelse og en historie å fortelle gjestene sine. Fiskere og forskere får også verdifull innsikt i data som kan bidra til å styrke gjenoppbyggingen av fiskeriene.
Please accept functional cookies to watch this video.
Før de ble med på plattformen, hadde bare 52% av Abalobi-brukerne stabil nok inntekt til å brødfø familien hver dag; etter at de ble med, steg tallet til 88%. Fiskerne kan også vise frem den digitale loggen over transaksjonene sine for å søke om kreditt. Shoshola brukte Abalobi-kontoen sin til å kvalifisere seg for lån som har hjulpet ham med å utvide virksomheten - og investere i sitt første hus.
"Jeg er ikke lenger i den onde sirkelen av fattigdom", sier han.
I fjor var Abalobi finalist i Earthshot Prize, som hvert år deler ut 1 million pund til fem organisasjoner som har utviklet banebrytende miljøløsninger. Mastercard støtter prisen ved å bidra til å nominere og evaluere kandidater og matche vinnerne med ressurser, særlig de som arbeider i skjæringspunktet mellom bærekraft og økonomisk inkludering.
Shosholas historie underbygger CIFARs misjon: å bruke fintech-verktøy for å redusere de økonomiske konsekvensene av klimaendringene og forbedre livssituasjonen. Siden han har råd til å være mer selektiv med hensyn til hva han fanger, kan han opprettholde et legitimt levebrød fra økologisk robuste arter. Og ved å samle inn data gjennom fangstlogger og GPS-sporere på båtene, samler Abalobi et nytt reservoar av visdom som kan veilede Shoshola og de andre fiskerne hans i arbeidet med å forvalte havet.
"Det hjelper oss med å ta vare på havet", sier Shoshola. "Det handler om bærekraft - hva skal vi etterlate til neste generasjon?"