Signaler: Fremtiden for betalinger

Signaler

Fremtiden for betalinger

Innen slutten av tiåret vil vi være vitne til betydelige innovasjoner som vil omforme handelen og innlede «den neste økonomien». De transformative endringene som ligger foran oss inkluderer en nytolkning av penger, nye måter å utveksle verdi på, intelligente opplevelser som går på tvers av fysiske og digitale miljøer, og hevede prinsipper for inkludering og bærekraft som endrer hvordan vi designer, bygger og leverer produkter.

Etter hvert som handelen utvikler seg, vil også betalinger gjøre det. Med tanke på den neste økonomien vil endrede forbrukerforventninger, nye teknologier og samarbeidende regulatorisk engasjement akselerere nye betalingsinnovasjoner. Denne rapporten pakker ut signaler i dagens verden for å kaste lys over ni betalingsinnovasjoner som kan utfolde seg i løpet av de neste fem til syv årene.

Tenke nytt om penger

En tokenisert verden

Vår forståelse av verdi og av omfanget av eiendeler som kan utveksles mellom parter fortsetter å utvides. Vi har gått fra å veksle kontanter i lommene våre og saldoene på bankkontoene våre til å inkludere nyere eiendeler som lojalitetspoeng, data, digitale varer, rettigheter og nye valutaer. Aktivatokenisering gir tilgang til dette større utvalget av eiendeler, samtidig som det fremmer tillit og sikkerhet i selve børsen. Etter hvert som vi beveger oss mot en tokenisert verden, vil forbrukere og bedrifter kunne bruke, kombinere og utveksle nye former for verdi, frigjøre fanget rikdom og skape nye forretningsmodeller.

I dag betaler forbrukere for varer og tjenester primært ved hjelp av fiat-valutaer eller ved å få tilgang til ulike former for kreditt. De kan bruke lojalitetspoeng på belønningsplattformer eller i spillvalutaer i digitale spillmiljøer. Det er imidlertid betydelig friksjon når man utveksler verdifulle gjenstander mellom disse fysiske og digitale verdenene. I tillegg kan forbrukere eie andre mindre likvide eiendeler som er levedyktige som betalingskilde, men som ikke er enkle å få tilgang til eller bruke. En løsning for å låse opp den fangede verdien i ting vi eier er å utnytte tokens.

Vi er vant til å tenke på tokens som maskerer eller beskytter sensitive data, f.eks. kredittkortnumre. Sikkerhetstokener, ikke-fungible tokener og valutatokener har imidlertid utvidet typene eiendeler som mest sannsynlig vil bli tokenisert i fremtiden til å omfatte aksjer, obligasjoner, eiendom, digitale eiendeler (f.eks. en tweet eller et element i spillet) og valutaer (krypto, stablecoins og CBDC-er).

Tokenisering kan brukes til å standardisere attributtene til eiendelen, noe som muliggjør interoperabilitet mellom parter i en utveksling. For eksempel kan forbrukere sikkert utveksle tokens som inkluderer dataene deres, mens banker og selgere kan gi aksept fordi tokenene er standardiserte og utskiftbare.

En tokenisert verden karakteriserer en fremtid der nesten hva som helst kan representeres som et diskret digitalt token. De nye bruksområdene kan føre til at nye eiendeler fungerer som betalingsinstrumenter, endre hvordan vi oppfatter personlig eiendom og gi større økonomisk fleksibilitet. Tokener muliggjør utveksling av alternative valutaer, fysiske eiendeler og personopplysninger sømløst og sikkert – til og med eierrettigheter og atferdsdata. De tillater også «fraksjonalisering», som åpner døren for delvis eierskap av dyre gjenstander eller fysiske gjenstander som tidligere ikke kunne deles opp – hus, containerskip eller til og med aktivaklasser som kunst eller fine viner.

Tokenisering av finansielle og private markedsaktiva kan også bringe likviditet til investorklassen. Citi anslår at tokenisering kan «vokse med en faktor på over 80 ganger i private markeder og nå opptil rundt 4 billioner dollar i verdi innen 2030». Banken anslår at beholdninger av institusjonell gjeld, eiendom, private equity og venturekapital i økende grad vil være tokeniserte aktivaklasser.

89 %

av markedet for verdipapiriserte aktivasikrede tokeniseringer er eiendom, som kan deles inn i små andeler, noe som muliggjør fraksjonelle investeringer ^[1]

2,6 milliarder dollar

salg av kunst på ikke-fungible token (NFT)-plattformer per desember 2022 ^[2]

Det globale tokeniseringsmarkedet kan nå 24 billioner dollar i finansielle eiendeler alene innen 2027. Et tidlig tegn på tokeniseringens samlede potensial har vært NFT-markedet: Det finnes mer enn 11 millioner NFT-er i dag. Til tross for hype-syklusen i dette rommet, er NFT-er en ny måte å digitalisere eiendeler og betegne eierskap til varer – med potensial til å revolusjonere hvordan verdi skapes og utveksles mellom forbrukere og bedrifter.

En annen innovasjon er hybridtokenet, som kombinerer elementer av betalinger, nytteverdier og eiendeler i én enhet. For eksempel kan et hybridtoken for skytjenester la brukere betale avgifter, få tilgang til skylagring og til og med stemme over teknologipolitikk vedtatt av tjenesteleverandøren.

Selv om tokenisering ikke er nytt, vil det å utvide denne teknologien til å dekke flere virkelige eiendeler i løpet av de neste fem årene forandre hvordan vi oppfatter verdi og hva vi bruker til betalinger. Resultatet kan bli et bredere utvalg av betalingsalternativer for forbrukerne. Samtidig vil banker, digitale aktører og selgere oppdage muligheter til å skape forretningsmodeller som støtter nye verdiutvekslinger.

Tenke nytt om penger

Programmerbare betalinger

API-er, smarte kontrakter og kunstig intelligens vil kombineres for å gjøre det mulig å kode forretningslogikk som vanligvis utføres før eller etter betalingen, inn i selve betalingen. Disse programmerbare betalingene vil skape nye effektivitetsgevinster og gi bedre kundeopplevelser.

I dag nevner bedrifter ofte utfordringer med å håndtere komplekse betalinger, med allment anerkjente klager om at dagens prosesser er trege, tungvinte og ineffektive. Mange har omtalt programmerbare betalingsstrømmer som en løsning. Allerede nå er betalinger ofte programmert til å skje automatisk rundt visse enkle betingelser. For forbrukere kan dette være en bankapp som betaler boliglånet den første i måneden, eller et mediehus som fakturerer kredittkortet ditt for å fornye et abonnement. Selv om det er praktisk, er dette et veldig elementært nivå av programmering. Kommersielle behov er selvsagt mer komplekse: For eksempel krever betalinger for store forsyningskjeder med flere deltakere mer avansert automatisering.

Programmerbare betalingsløsninger dukker nå opp med større muligheter. De kan koble forretningshendelser sammen gjennom API-er og utnytte kunstig intelligens og smarte kontrakter for å utføre mer komplekse betalinger på tvers av flere mottakere. De kan også brukes til å utføre maskin-til-maskin-interaksjoner, og automatisere utveksling mellom tilkoblede enheter.

Kommersielle brukstilfeller inkluderer transaksjoner i forsyningskjeden og royaltybetalinger. Innen logistikk kan for eksempel automatiserte betalinger frigis til leverandører når sensorer på stedet bekrefter leveranser. På markedsplasser kan innholdsskapere få betalt i sanntid med variable royalties basert på kanalen (mobil, app eller personlig). Disse funksjonene lar enheter administrere likviditet mer effektivt og redusere behandlingstid og -kostnader i backend-prosessen.

Programmerbare betalinger kan også gjøre det mulig for oss å utvide eksisterende forretningsmodeller som betaling per bruk eller leasing. I stedet for å kjøpe kapitalintensive maskiner, kunne vi lease dem og betale basert på et sett med forhåndsdefinerte kriterier som bruk, utslippsnivåer, total kjøretid, total tomgangstid osv. En programmerbar betaling kan utløses med jevne mellomrom for å samle inn disse dataene, generere en faktura basert på de avtalte kontraktsvilkårene og deretter automatisk trekke betalingen fra leietakers digitale lommebok og kreditere den til utleier.

Cyberangrep er en av de største truslene mot programmerbare betalinger, og angrep automatiseres i økende grad for å trenge inn i nye endepunkter. Med flere deltakere koblet til en programmerbar plattform, er det også økte sårbarheter gjennom ransomware og skadelig programvare, noe som utgjør en trussel mot dette gryende økosystemet. Nye sikkerhetsfunksjoner må utvikles for å skape tillit på en automatisert måte.

Myndighetene utforsker også hvordan man kan bygge programmerbarhet inn i selve pengene via digitale sentralbankvalutaer (CBDC-er). CBDC-er fungerer som tradisjonelle sedler, men kommer i en programmerbar, digital form og lover lavere kostnader, større effektivitet, forbedret tilgang til finansielle tjenester og større åpenhet og ansvarlighet i finansielle strømmer og betalingssystemer. CBDC-er introduserer imidlertid også nye risikoer og har en høyere grad av teknisk og regulatorisk kompleksitet.

Ulike prosjekter utforsker programmerbare betalinger fra ulike perspektiver. Noen eksempler inkluderer:

JP Morgan og Siemens AG har testet programmerbare betalinger siden slutten av 2021. I henhold til forhåndsprogrammerte regler gjøres kommersielle betalinger automatisk, noe som fjerner behovet for menneskelig inngripen og optimaliserer bruken av likviditetsbuffere under nedetid for ansatte, for eksempel i helger, på helligdager og over natten.7

Det Singapore-baserte DBS annonserte et partnerskap i oktober 2022 for å kjøre et pilotprosjekt der formålsbestemte pengebaserte kuponger utstedes ved hjelp av tokeniserte Singapore-dollar (SGD) for å betale selgere umiddelbart, noe som fjerner behovet for back-end-avstemming og øker produktivitet og effektivitet. Pilotprosjektet er en del av et bransjeinitiativ ledet av Monetary Authority of Singapore (MAS) for å utvikle en programmerbar digital SGD.8

Programmerbare betalinger kan utvikle seg fra nisjebruk til å bli en bransjenorm innen 2030. Integrering av meldinger og andre verdiøkende tjenester som cybersikkerhet og «Kjenn din kunde»-verifisering vil føre til mer intelligente og kontekstuelt relevante betalingsalternativer. Nettoeffekten vil være en betydelig reduksjon i driftskostnader for forbehandling, avstemming og håndtering av unntak, samt forbedringer i hastighet og service til kunder for både kommersielle og forbrukermessige strømmer.

Tenke nytt om penger

Allestedsnærværende lommebøker

Neste generasjons digitale lommebøker vil være avgjørende for å administrere identitetene og eiendelene våre, inkludert et bredt utvalg av tokeniserte verdisaker. De vil ha en fremtredende rolle i hverdagen vår, og gi tilgang til tjenester og betalinger i ethvert miljø.

Selv om forbrukernes etterspørsel etter forenklede og sømløse reiser er tydelig, er bruk av lommebøker i dag ofte en fragmentert opplevelse. Forbrukere trenger rutinemessig flere verktøy for å gjennomføre transaksjoner eller få tilgang til en tjeneste, inkludert fysiske lommebøker, identitetsdokumenter, digitale lommebøker og bankapper, for å nevne noen. Ytterligere fragmentering skjer med fremveksten av lommeboklignende funksjoner innebygd i nettlesere, IoT-enheter og kryptolommebøker, som ofte kan være utfordrende å utnytte på grunn av kompleks onboarding.

Etter hvert som innovasjon retter seg mot disse friksjonene, vil digitale lommebøker utvikle seg til et enkelt kontrollpunkt for et utvidet sett med tjenester og aktiviteter. Fremskritt inkluderer en bedre måte å autentisere all legitimasjon, ikke bare betalinger – noe som varsler en dag da lommeboken vil spille en overdimensjonert rolle i våre stadig mer digitale liv. Fremtidens lommebok vil la brukere bekrefte identiteter og administrere dataene sine, gi tilpasset økonomisk innsikt og fungere som en «fjernkontroll i butikken» som muliggjør personlige opplevelser på nett og i butikk. Denne utviklingen, drevet av den fortsatte digitaliseringen av økonomien, leder oss mot lommebøker som alltid er på, allestedsnærværende og allestedsnærværende. Morgendagens lommebok vil konsolidere hvordan vi bruker kort, digital identitet, husnøkler, kontorkort, passord, førerkort og mer.

4.4b

Analytikere forventer 4,4 milliarder unike brukere av digitale lommebøker innen 2025 – mer enn halvparten av verdens befolkning ^[9]

54 %

Betalinger gjort fra digitale lommebøker vil utgjøre 54 % av den globale verdien av e-handelstransaksjoner innen 2026.

Apple Wallet ID-er aksepteres i tre amerikanske stater (med syv flere på gang) og er TSA-godkjente ^[11].

Global lommebokvekst

Mange enheter forfølger den digitale lommeboken som gjør alt. Mens teknologiaktører har ledet bruken av digitale lommebøker, har fenomenet superapper fortsatt å ekspandere globalt. Det fremstår som den neste slagmarken for aktører som Amazon, Rappi og Grab, samt teknologigigantene Apple og Google. I mellomtiden slår globale banker seg sammen for å lansere konkurrenter, som den nylig annonserte lommeboken som forvaltes av EWS, en fintech-løsning som eies av Bank of America, Chase, Wells Fargo, Truist, Capital One, PNC og US Bank.

Mens dagens mobile lommebøker lagrer tokeniserte kort og kontoinformasjon, vil morgendagens superlommebøker gå utover den enkle app-tilnærmingen og bli kommandosentraler for hverdagen vår. Gitt nivået av konkurranse og regulatorisk tilsyn, er det sannsynlig at ingen lommebokleverandør vil dominere. Banker og digitale aktører som konkurrerer på dette området vil utvikle seg ved å tilby økt nytteverdi og sømløse opplevelser, og innfri løftet om én lommebok for å administrere alt.

INTELLIGENTE OPPLEVELSER

Tilkoblet finans

Akkurat som omnikanal-detaljhandel har forandret måten vi handler på, vil nye teknologier utvide måtene og stedene vi betaler på – i butikker, arenaer, togstasjoner, online spill, superapper, smarte byer, metavers og mer.

En av dagens utfordringer i digitale og fysiske miljøer er at betalingsalternativene ofte er begrensede, med mangel på umiddelbar tilgang i alle kanaler. I digitale miljøer kan det for eksempel hende at forbrukere må veksle mellom forskjellige applikasjoner for å aktivere betalinger eller få tilgang til sine økonomiske data.

Tilkoblet finans er en paraplybetegnelse for å beskrive evnen til å koble sammen eiendelene våre i ethvert miljø – digitalt, fysisk eller virtuelt – og gi universell tilgang til betalinger og andre finansielle tjenester, drevet av åpen bankvirksomhet og forbrukerkontroll over data.

Åpen bankvirksomhet gjør det mulig for forbrukere og små bedrifter å gi tilgang til sine økonomiske data til tredjeparter: finansinstitusjoner, fintech-selskaper og andre betrodde enheter. På grunnlag av disse dataene, som leveres via API, kan disse tredjepartene lage nye bank- og betalingsløsninger. For eksempel lar Citis Developer Hub selskaper som Intuit koble kunder til Citi-kontoene sine via API og utnytte autorisert datadeling for å fjerne friksjon fra bruk av regnskapsverktøy som Quickbooks og Mint. På samme måte har Mastercards API-program gjort det mulig for selskaper som Allstate, Adyen og Accelya å levere nye løsninger til kundene sine.

Open Banking utvider disse mulighetene slik at ikke-finansielle selskaper kan tilby finansielle produkter og tjenester i applikasjonene sine. Resultatet er friksjonsreduserende opplevelser i enhver digital kontekst: en kjøp-nå-betal-senere-knapp for å tilby kreditt i en forhandlers shoppingapp, en nettbutikk som tilbyr forsikring i kassen, eller, snart nok, generative AI-chatboter som gir råd i apper for pengehåndtering. Klarna har annonsert en integrert plugin for ChatGPT som lar brukere be plattformen om handleråd og motta produktanbefalinger og lenker for å handle disse produktene. Disse nye mulighetene varsler en fremtid der finansielle tjenester kan leveres og distribueres via flere kanaler, noe som gjør eiendelene våre mer tilgjengelige i ethvert miljø.

Meldingsapper er et annet område der tilkoblet finans leverer nye betalingsmuligheter. Plattformer som WhatsApp gjør det mulig for sin enorme brukerbase å sende P2P-betalinger, noe som resulterer i rask vekst innen sosial og konversasjonell handel. Faktorer som vil akselerere adopsjonen av åpen bankvirksomhet inkluderer å etablere forbrukernes tillit til datadeling, oppgradere eldre banksystemer og bruke kunstig intelligens for å forbedre nytten av underliggende data og for å forbedre automatisering og svindelhåndtering.

80 %

av amerikanske forbrukere kobler bankkontoene sine til andre apper ved hjelp av åpen bankvirksomhet i dag ¹⁴

>100

land har etablert åpen bankvirksomhet gjennom regulering eller markedsaktivitet¹⁵

~116 milliarder dollar

Åpen bankvirksomhet forventes å skalere med en årlig vekstrate på ~25 % i løpet av de neste ~3–5 årene til en markedsstørrelse på ~116 milliarder dollar i^2026-16

Markedet for å tilby finansielle tjenester gjennom andre applikasjoner kan dobles i verdi fra 3,6 billioner dollar i 2020 til 7,2 billioner dollar innen 2030.¹⁷ Mer enn fire av fem selskaper som implementerer disse tjenestene sier at de har økt kundeakvisisjon og engasjement.¹⁸

Digitale aktører som integrerer relevante finansielle verktøy gjennom hele forbrukerreisen har vært tidlig ute med dette – slik at forbrukerne kan åpne en bankkonto på Instagram, for eksempel, eller umiddelbart bruke et digitalt utstedt, co-branded kort under betaling. Markedsplasser og superapper som Amazon, WeChat, Grab og Rappi har alle integrerte finansielle løsninger for sine kunder eller selgere eller begge deler, og nye aktører dukker opp med et dedikert fokus på dette området.¹⁹

Løftet om tilkoblet finans begynner så vidt å utfolde seg. Etter hvert som digital handel utvides, vil muligheten til å gi umiddelbar tilgang til finansielle tjenester i stor skala gjøre det mulig for forbrukere å bruke nettbank og betale fra hvor som helst i hvilken som helst kanal. Banker vil dra nytte av større rekkevidde gjennom partnerskap, og selgere vil kunne tilby flere alternativer i sine handelsopplevelser.

INTELLIGENTE OPPLEVELSER

Kantløse skinner

Betalingslinjer, de sammenkoblede nettverkene som muliggjør bevegelse av penger, vil bryte gjennom nåværende barrierer som begrenser utveksling av varer, tjenester og data på tvers av både geografiske grenser og digitale markedsplasser.

Selv om globaliseringsutfordringene alltid er til stede, finnes det for tiden restriksjoner på betalingsflyten på tvers av to typer grenser – geografiske og digitale. Førstnevnte er ofte jurisdiksjonelle, noe som resulterer i friksjon ved sending av grensekryssende betalinger og utfordringer for banker og kommersielle enheter når det gjelder oppgjørshastighet, kostnader og risikoer. Sistnevnte, inkludert digitale plattformer og inngjerdede hager (miljøer som Apple App Store og Facebook som kontrollerer brukertilgang til innhold og tjenester), skyldes mangel på betalingsinteroperabilitet mellom digitale økosystemer.

Geografiske grenser

Bruksområder for grenseoverskridende betalinger fortsetter å vokse. I dag må midler reise på tvers av flere mellomledd og finansinstitusjoner, ettersom det ikke finnes ende-til-ende-systemer på tvers av geografiske områder. Dette fører til høyere transaksjonsgebyrer og lengre behandlingstider enn innenlandske betalinger. Likviditetstilførsel, valutakonvertering og oppgjør av midler tar tid og er kostbart.

G20 har satt en plan for å gjøre grenseoverskridende betalinger raskere, mer transparente og tilgjengelige til en lavere kostnad. Implementeringen er i gang, men vanskeligheten med å oppnå enighet blant mange deltakere har bremset fremdriften, med hindringer knyttet til meldinger, data og samsvar. Det kortsiktige resultatet kan være lommer av interoperable geografiske områder (slik man ser i ASEAN-markedene) snarere enn global konnektivitet.

Digitale grenser

Samtidig dukker det opp store digitale plattformer med integrerte betalingssystemer (som superapper) som ikke er interoperable fra en inngjerdet hage til en annen. (Alipay -brukere kan for eksempel ikke sende penger direkte til Meta- brukere.) Selv om forbrukernes forventninger til en forbedret betalingsopplevelse øker, er etterspørselen etter datakontroll en betydelig begrensning for interoperabilitet.

Til tross for disse motvindene fortsetter aktører i privat og offentlig sektor å søke løsninger for å bringe betalingsinteroperabilitet til gode. Grenseløse jernbaner – der friksjonen ved betalinger reduseres eller fjernes – vil gi bedre tilgang til tjenester på tvers av alle grenser og forbedre måten vi driver handel på betraktelig. Denne ambisiøse fremtiden vil resultere i økt økonomisk velstand for alle deltakere.

To krefter kan bidra til å forme en bedre grenseoverskridende opplevelse: forbrukernes etterspørsel og regulatoriske tiltak. Forbrukere og bedrifter forventer friksjonsfrie betalingsopplevelser, og penger vil flyte til tjenester som kan krysse landegrenser. Fintech-selskaper som Wise, Revolut og andre har eksplisitt fokusert på disse flytene.

Forbrukere ønsker også tilgang på tvers av digitale applikasjoner, noe som kan føre til nye datareguleringer som møter disse kravene og sanntidsbetalinger som er koblet sammen på tvers av inngjerdede hager. Regulatorer som streber etter rettferdighet kan presse digitale økosystemer til å åpne grensene sine og muliggjøre en bedre betalingsflyt. I november 2022 var EUs lov om digitale markeder (DMA) et skritt mot å stoppe urimelig praksis fra selskaper som fungerer som portvoktere på nettplattformer.²⁰

2,9 tonn dollar

Grenseoverskridende betalinger blant forbrukere forventes å vokse med 225 % fra 2020 til å nå 2,9 billioner dollar innen 2027 ^[21]

40 tonn dollar

Grenseoverskridende B2B-betalinger forventes å overstige 40 billioner dollar innen utgangen av 2024^[22]

Betalinger uten grenser

Etterspørselen etter raskere og mer praktiske betalingstjenester øker blant forbrukere og bedrifter. Selv om «raske betalinger» finnes i minst 60 land,²²ᵇ er de ofte et ensidig forslag, med tjenester tilgjengelig i et land, men ikke integrert med andre nasjoner. Multilaterale grenseoverskridende systemer er mer utfordrende å orkestrere fordi de krever samarbeidende styring. Det finnes imidlertid noen tidlige undersøkelser som knytter sanntidsbetalinger bilateralt.

2021
2023

I 2021 koblet myndighetene Singapores PayNow-tjeneste og Thailands PromptPay-betalingssystemer for detaljhandel sammen, slik at kunder kan overføre penger mellom de to landene ved hjelp av et mobilnummer. Dette initiativet ble styrket i 2022 av et samarbeid som tillot kunder i Singapore å foreta digitale betalinger på 8 millioner salgssteder i Thailand ved å skanne PromptPay QR-koden.²³

I 2023 annonserte myndighetene i Singapore og India lanseringen av en kobling mellom de to nasjonenes sanntidsbetalingssystemer for å la deltakende banker tilby kundene sine smidigere, kostnadseffektive og sikre grenseoverskridende transaksjoner mellom bankkontoer eller digitale lommebøker.²⁴

INTELLIGENTE OPPLEVELSER

Slipper løs aksept

Kassetjenester på salgsstedet (POS) er i en transformativ fase, drevet av nye teknologier og betalingsalternativer. Selgere vil ha større fleksibilitet i aksept, og forbrukerne vil dra nytte av en betydelig forbedret opplevelse og et bredere utvalg av tjenester.

Betalingsmulighetene har blitt bedre de siste to årene, med selgere som tilbyr QR-koder og betaling via telefon, myndigheter som støtter via nasjonale ordninger, og banker som muliggjør betaling via konto og avbetalingsalternativer ved kassen. Utviklingen har utviklet seg raskt i takt med akselerasjonen av digital handel. Etter hvert som forbrukere uttrykker interesse for nye og alternative betalingsmåter, har selgere utvidet akseptmetodene sine for å holde tritt.

Til tross for redusert friksjon, finnes det fortsatt smertepunkter – selgere trenger fortsatt hjelp med sertifisering, krever ofte fysiske enheter og kan slite med integrering. I mellomtiden forventer forbrukerne i økende grad enda mer fleksibilitet i hva de betaler med, hvordan og hvor de gjør det. De trenger også beskyttelse mot svindelforhandlere, der kriminelle bruker en falsk butikk for å skaffe seg en forhandlerkonto og behandle svindeltransaksjoner, noe som skaper problemer for cybersikkerhet for handelsplattformer.

For å løse disse utfordringene jobber selgere, telekom- og teknologiaktører med å utløse aksept ved å utnytte nye teknologier som sikkert utvider betalingsalternativer. Allerede nå kan selgere utnytte 5G, skyen og nye enheter og interaksjonspunkter for å eliminere behovet for et fast salgspunkt. Enhver mobilenhet kan bli en handelsenhet – tenk deg at du aldri mer må stå i kø og bruke stemme, biometri og enheter med blandet virkelighet til å betale. Disse løsningene forenkler også utrulling av aksept fra selgere, noe som reduserer etterslepet i kravene til enhetssertifisering og gjør det mulig å bygge inn flere tjenester i POS-et. I tillegg vil en reduksjon i kostnadene for akseptinfrastruktur og en økning i nytten av aksepttjenester gjøre det mer lønnsomt for små og mikroforhandlere å akseptere ikke-kontantbaserte betalinger, noe som vil føre til større økonomisk inkludering.

Neste generasjon av løsninger vil sannsynligvis ha mer robuste funksjoner. Snart vil selgere og forbrukere samhandle i fysiske butikker via langdistansekommunikasjon (se Ubundet betaling nedenfor). Denne tilkoblingen vil la selgere identifisere kunder tidligere, noe som muliggjør hyperpersonalisering i kjøpsreisen. Alternativer for å melde seg inn i belønningsprogrammer, bruke flere typer lojalitetspoeng, få et digitalt utstedt kort eller bruke et større utvalg av eiendeler og tokens til betaling vil være bredt tilgjengelige i butikk og digitalt.

Gjennom forbedret meldingsutveksling ved betaling vil forbrukerne få synlighet og ny datainnsikt, blant annet om hvorvidt en selger er pålitelig og bærekraften og autentisiteten til varer og tjenester. Digital identitet og biometri vil også bidra til å sikre aksept i nye kanaler som virtuelle miljøer. Neste generasjons lommebøker vil koble forbrukere til selgere med nye digitale innovasjoner som øker effektiviteten og gir skreddersydde opplevelser til kundene. For eksempel vil Instacarts nye «Spør Instacart»-funksjon, som etter planen skal lanseres i 2023, bruke ChatGPT for å gi kunder detaljerte svar på spørsmål om mat og automatisere dagligvarebestillinger fra butikker i Instacarts nettverk.

Langdistansebetalinger: Ultrabredbåndsteknologi (UWB) lar forbrukere foreta kontaktløse betalinger fra opptil 200 meter ^[26]

Det globale markedet for biometriske betalinger forventes å vokse med en årlig vekstrate på 62 % fra 2022 til 2030^[27]

Digitale lommebøker er nå den ledende POS-betalingsmetoden, med 32 % per 2022^[28]

Banker, telekomselskaper, fintech-selskaper og myndigheter samarbeider på tvers av ulike pilotprosjekter for å utforske nye løsninger:

ING ble med Samsung og NXP for å teste UWB-teknologi.²⁹

Mastercard samarbeidet med Payface og den brasilianske forhandleren St. Marche for å teste ut biometrisk betaling på fem steder rundt São Paulo i 2022.

I november 2022 ble Malaysia, Singapore, Indonesia, Thailand og Filippinene enige om å integrere sine QR-kodebetalingssystemer slik at folk i hele regionen kan betale ved å skanne QR-koder.

I løpet av de neste årene kan vi forvente en spredning av akseptalternativer og nye interaksjonspunkter som vil gjennomsyre forbrukeropplevelsene. Implikasjonene vil være vidtrekkende – fra utvidet økonomisk inkludering til å gi store grupper tilgang til kollektivtransport, stadioner osv. uten kø. Innovasjoner innen aksept vil gi selgere en kostnadseffektiv måte å låse opp nye inntektsmuligheter og møte forbrukernes forventninger til hastighet og bekvemmelighet.

BÆREKRAFTIG FREMTID

Inkluderende kreditt

Nye markedsplasser og tjenester vil dukke opp for å gi kreditt til de underbankede og styrke underfinansierte samfunn globalt.

Pandemien forsterket kravet om å styrke støtten til forbrukere uten og underbanktjenester, samt små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som mangler tilgang til tilstrekkelige kredittnivåer. Historisk sett har disse ekskluderte gruppene måttet stole på alternative og dyre kredittkilder, som lønningsdagslån og sjekkinnløsningsselskaper.

Inkluderende kreditt vil bli mer utbredt ettersom nye teknologileverandører hjelper tynn kreditt, kreditt usynlige låntakere og låntakere med underbanktjenester med å få større tilgang til relevante finansielle tjenester. Tallrike initiativer har hatt som mål å forbedre tilgangen til kreditt, men den nylige fremveksten av muliggjørende faktorer som tokenisering, tilkoblet finansiering og aksept vil utgjøre en betydelig forskjell.

For forbrukere krever bedre inkludering og tilgang til kreditt betalingsprodukter som effektivt dekker et bredt spekter av transaksjonsbehov, bredt tilgjengelige tilgangspunkter og effektive tiltak for bevisstgjøring og økonomisk kompetanse. I dag forstår bare omtrent en tredjedel av amerikanere renter, boliglånsrenter og finansiell risiko, ifølge Financial Industry Regulatory Authority, noe som betyr en nedgang på 19 % det siste tiåret.³² I fremtiden kan generativ AI muliggjøre nye løsninger for økonomisk utdanning, som virtuelle økonomiske rådgivere innebygd i bankapper. I mellomtiden jobber grupper som Operation HOPE med å forbedre disse målene ved å tilby kostnadsfri, personlig økonomisk veiledning og opplæring, som hjelper forbrukere med å forbedre kredittscore, senke gjeldsnivåer og øke sparingen. Åpen bankvirksomhet utnyttes også for å heve kredittscoren gjennom selskaper som Experian Boost, Nova Credit og TomoCredit.

For små og mellomstore bedrifter forbedres inkluderingen ved å utnytte alternative datakilder for å etablere risikoprofiler og utvide antallet kilder som er tilgjengelige for å tilby kreditt. Mens crowdfunding har eksistert i over 20 år, hjelper en gruppe fintech-selskaper små og mellomstore bedrifter med å få tilgang til alternativ finansiering: EquityNet kobler gründere til et nettverk av engelinvestorer, mens MicroVentures hjelper oppstartsbedrifter innen programvare-, mobil- og grønnteknologisegmentene med å få tilgang til kapital fra akkrediterte og ikke-akkrediterte investorer. I tillegg har markedsplasser gitt mikrolån for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å forbedre kontantstrømmen og vokse.

Nye teknologier vil også støtte mer inkluderende kreditttilgang. Flere AI-kredittvurderingsmodeller blir utnyttet for å ta beslutninger basert på alternative data, som totalinntekt, kreditthistorikk, transaksjonsanalyse, arbeidserfaring og til og med Google Analytics. Disse nye scoringmodellene vil drive en fremtid der små og mellomstore bedrifter og personer uten bankkontor har større tilgang til kreditt gjennom verktøy for å garantere dem og utføre Kjenn din kunde-prosesser.

Forbedret mikrolångivning

Kjøp-nå-betal-senere-løsninger for små og mellomstore bedrifter

AI-drevne kredittvurderingsmodeller

70 %

av kvinneeide bedrifter med kredittbehov er ikke eller underbetjent^[34]

350 milliarder dollar

anslått verdi av det globale mikrolånsmarkedet innen 2030, med en årlig vekstrate på 13,7 %^[35]

Verdens økonomiske forum introduserte nylig en alternativ kredittscoringsmodell (ACS) for personer uten bankkonto og selgere som mangler de økonomiske dataene som tradisjonelt brukes til å evaluere kredittsøknader. ACS baserer kredittbeslutninger på søkerens elektroniske transaksjoner, betalinger av strøm, mobildata og historikk på sosiale medier – og skaper muligheter for personer som historisk sett er ekskludert fra finansielle systemer.³⁶

Accion, en global ideell organisasjon, foretar aksje- og kvasi-aksjeinvesteringer i fintech-oppstartsbedrifter, mikrofinansinstitusjoner og andre finansielle tjenesteleverandører. Den har som mål å identifisere produkter og tjenester som gagner verdens 1,8 milliarder økonomisk underforsynte individer, med prioritet for investeringer i Asia, Latin-Amerika, Afrika sør for Sahara og USA.

Større og mer inkluderende tilgang til kreditt vil akselerere på kort sikt, noe som potensielt vil forandre livene til de ekskluderte og drive global økonomisk vekst. Banker, fintech-selskaper og andre digitale aktører som kan tilby mer rettferdig og inkluderende kreditt, vil også dra nytte av ytterligere vekstmuligheter.

BÆREKRAFTIG FREMTID

Bevisst forbrukerisme

Forbrukere vil i økende grad belønne selskaper som konkret støtter deres sosiale, etiske og miljømessige mål.

En voksende gruppe forbrukere indikerer at de foretrekker å kjøpe fra selskaper som samsvarer med deres verdier på tvers av et spekter av miljømessige, sosiale og selskapsstyringsspørsmål (ESG-spørsmål). Denne globale trenden, drevet av Generasjon Z og millennials, varsler en verden der formålsdrevne og lokale merkevarer vil motta en overdrevent stor andel av utgiftene.³⁷

Tidligere bremset mangel på kjøpsalternativer og åpenhet i produktinnkjøp fremveksten av bevisst forbrukerisme, som innebærer bevisste kjøpsbeslutninger som forbrukerne mener har en positiv sosial, økonomisk og miljømessig innvirkning.

Likevel øker forbrukernes bevissthet, og forbruksatferden vil sannsynligvis ta igjen. De fleste i Generasjon Z vil betale mer for produkter fra formålsdrevne merkevarer og søke å kjøpe lokalt hentede og etisk produserte varer når det er mulig. Teknologi vil forbedre forbrukernes evne til å forstå hvordan produkter kommer fra og deres miljøpåvirkning: QR-koder, RFID-brikker og forbedret emballasje kan gi informasjon ved kjøp i butikk og på nett.

Tidlige indikatorer viser at selskaper med høye ESG-vurderinger har en tendens til å være mer konkurransedyktige. De er ofte mer lønnsomme, og inntektene deres er mindre ustabile. Deres evne til å ligge i forkant av denne trenden kommer med utfordringer og muligheter. I kjølvannet av økt bevissthet om grønnvasking – når organisasjoner bruker villedende eller falsk informasjon for å lure offentligheten om sin miljøpåvirkning – må selskaper ta legitime skritt for å demonstrere sin troverdighet. Dette kan omfatte å tenke nytt om orkestrering av forsyningskjeden og forbedre synligheten av leverandøratferd. Det finnes også muligheter til å tenke nytt om lojalitetspolitikk og tilpasse programmer til den bevisste forbrukeren.

Bedrifter kan demonstrere sitt miljøengasjement ved å legge inn informasjon i betalingsapplikasjoner som hjelper forbrukere med å ta mer miljøvennlige forbruksbeslutninger. Det svenske fintech- selskapet Doconomy var for eksempel en av de første oppstartsbedriftene som tilbød mobile banktjenester designet for å påvirke atferd og belønne bærekraftig forbruk. Mastercard samarbeidet med Doconomy for å utvikle karbonkalkulatoren, som gjør det mulig for finansinstitusjoner og selgere å legge inn karbonsporing i appene sine, slik at forbrukere kan se det estimerte karbonavtrykket for alle kjøpene sine.

Bangor Savings Bank, en forbrukerbank basert i USA, bruker sitt belønningsprogram til fordel for kundene sine og lokalsamfunnene deres. Buoy Local-programmet deres er et samfunnsfokusert initiativ som hjelper lokale og uavhengigeide bedrifter med å øke salget ved å gi dem moderne mobilengasjements- og lojalitetsstrategier.

Med større bevissthet på kort sikt forventer vi en økende momentum i formålsdrevne betalingsstrømmer ettersom forbrukere favoriserer bedrifter som realiserer ESG- eller netto nullverdimål, er lokalt produsert og opererer etisk. Banker og selgere som viser at de kan tilpasse produktene og tjenestene sine til kundens verdier, vil prestere bedre enn kohorter som ikke utvikler seg med den bevisste forbrukeren.

BÆREKRAFTIG FREMTID

Innebygd tillit

Etter hvert som forekomsten og virkningen av svindel og identitetstyveri øker med flere digitale interaksjonspunkter og tilhørende sårbarheter, vil tillit bli et kritisk differensieringspunkt for bedrifter. De som vinner og opprettholder forbrukernes tillit, vil kapre en større andel av betalingsstrømmene.

Den digitale tidsalderen har gitt forbrukerne utmerket tilkobling, men har også sett økning i nettkriminalitet og svindel som hindrer tillit og reduserer forbrukernes tillit. Innebygd tillit betyr en fremtid der selskaper differensierer sine «tillitslegitimasjoner» gjennom akselerert bruk av nye teknologier, inkludert devaluering av data, bruk av kryptering og tokenisering for å gjøre data ubrukelige for hackere, og utnyttelse av nulltillitsarkitektur (ZTA) for å bekrefte identifikasjon mer nøyaktig.

Det er utfordrende å bygge tillit på grunn av den stadig økende mengden personopplysninger. Disse dataene krever beskyttelse og behovet for å balansere robust cybersikkerhet på ethvert salgssted med kravet om en rask og problemfri betalingsopplevelse. Andre eksempler der denne saldoen er nødvendig inkluderer kontoåpningsprosesser med for mange sider før vellykket fullføring eller oppdateringer av kontolegitimasjon eller passord. Det er en utbredt oppfatning at «friksjonsfri» alltid er svaret. Selv om det er behov for å eliminere meningsløs friksjon, kan forbrukere foretrekke ytterligere verifisering når de overfører store pengesummer. I disse tilfellene kan noe friksjon være en kraftig forsterker av tillit når den er utformet med et formål i forbrukerreisen.

En annen faktor som har svekket tilliten er den raskt voksende dynamikken innen svindel. Større sofistikering blant kriminelle som lanserer persontilpassede svindelforsøk (romanse-, investerings- og legitimasjonssvindel, for å nevne noen) utvikler frontenden av hvitvasking av penger og reduserer tilliten til hvem som er i den andre enden av en transaksjon.

I dag er det et ytterligere spenningslag mellom mandatet for selskaper om å beskytte kundenes data og verdien som kommer av å utnytte disse dataene til å levere optimale, hyperpersonlige forbrukeropplevelser. Personvernforbedrende teknologier, eller PET-er, snur opp ned på denne tradisjonelle avveiningen. De lar organisasjoner analysere og hente ut innsikt fra sine sensitive datasett uten å avsløre selve dataenes art eller detaljene – selv ikke for analytikerne. På denne måten muliggjør PET-er systemer som forankrer prinsippene for datapersonvern gjennom design, beskytter de underliggende dataene og personvernet til enkeltpersonene og bedriftene de representerer. Samtidig lar PET-er bedrifter bruke disse dataene på en sikker måte til å bygge og forbedre produkter, tjenester og kundeopplevelser. (Mastercards prinsipper for dataansvar finner du her.)

Nulltillit krever at alle brukere – både i og utenfor nettverket – autentiseres, autoriseres og kontinuerlig verifiseres før de får tilgang til noe. Sammenlignet med bedrifter har offentlige etater tatt ledelsen i å ta i bruk nulltillitsstrategier og -teknologier (72 % mot 55 % av de spurte)⁴⁴ for å identifisere brukere bedre og øke tilliten til nettverk. Myndighetene har også gått i spissen for å utforske bruken av digital identitet for å fremme inkludering og tilgang til offentlige tjenestetilbud. Så det er ikke overraskende å se tidlige prognoser om at Zero Trust-verdipapirmarkedet vil nå 60,7 milliarder dollar innen 2027.⁴⁵

Å beskytte kunder blir en viktig faktor på grunn av regelverk. Innen utgangen av tiåret vil selskaper som oppnår og opprettholder tillit hos både kunder og regulatorer, ha muligheten til å kommersialisere denne tilliten ved å utvide forretningsmodellene sine og differensiere seg fra konkurrentene.

1

En tokenisert verden

Penger vil inkludere tokeniserte eiendeler og andre nye former for verdi.

2

Programmerbare betalinger

Komplekse, betingede kommersielle betalinger vil bli automatisert for å fremskynde handelen.

3

Allestedsnærværende lommebøker
Neste generasjons e-lommebøker vil administrere identitetene våre, eiendeler, betalinger og mer.

4

Tilkoblet finans
Våre ressurser vil være tilgjengelige i ethvert miljø.

5

Kantløse skinner
Betalinger vil bryte gjennom dagens geografiske og digitale grenser.

6

Slipper løs aksept
Neste generasjons interaksjonspunkter vil føre til nye måter for forbrukere å betale på.

7

Inkluderende kreditt
Nye finansieringsløsninger vil styrke underbankede mennesker og lokalsamfunn.

8

Bevisst forbrukerisme
Forbrukere vil i økende grad bruke penger hos selskaper som samsvarer med deres verdier.

9

Innebygd tillit
Tillit vil bli et kritisk differensieringspunkt for bedrifter.

Ta kontakt

For å lære mer om endrede ideer om verdi og penger og deres implikasjoner for bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet generelt, kan du se etter Q3 2023-utgaven av Mastercards tankelederpublikasjon Signals, som vil utforske temaet nytolkning av penger.

Kontakt oss

Relaterte historier

Generativ KI: Transformasjonen av banksektoren

En introduksjon til kvanteberegning

Transformasjon av bedrifters finansavdelinger

[1] CBInsights, hvem tokeniserer digitale eiendeler for institusjonelle investorer å kjøpe og handle med? Okt. 2022

[2] Economic Times India: Tokenisering av kunst en revolusjonerende utvikling i kunstbransjen des. 2022

[3] CBInsights, hvem tokeniserer digitale eiendeler for kjøp og handel av institusjonelle investorer? Okt. 2022

[4] Nonfungible.com

[5] Atlantic Council, CBDC-valutasporing

[6] Globale X ETF-er: Utforsking av det disruptive potensialet til smarte kontrakter

[7] JP Morgan: Automatisering av programmerbare betalinger blir virkelighet

[8] Technode Global: DBS introduserer programmerbar live-pilot for offentlige kuponger

[9] Novopayment.com: Den gylne muligheten med digitale lommebøker, november 2022

[10] FIS Global Payments Report 2023

[11] Afar Magazine: Apples nye TSA-godkjente ID kommer til en rekke amerikanske flyplasser.

[12] Investopedia.com: Hva er tidlige varslingstjenester, januar 2023; Techwire Asia: Alipay er fortsatt den mest populære digitale lommeboken i verden; Payu.com: 14 mest populære e-lommebøker rundt om i verden; techtarget.com: Toppselskaper for digitale lommebøker

[13] Citi Developer Hub

[14] Mastercard. Fremtiden er her: Flertallet av forbrukere omfavner åpen bankvirksomhet for å drive digitale økonomiske opplevelser, des. 2021

[15] Sporing av åpen bankvirksomhet

[16] Open Banking.org, 5 millioner brukere – veksten i åpen bankvirksomhet analysert

[17] Pymts.com, Embedded Finance vil nå en global verdi på 7 billioner dollar i løpet av de neste 10 årene.

[18] Forbes, Innebygd finans – hva det er og hvordan du får det til

[19] Mastercard Signals: Gjenoppfinne digital handel

[20] Europakommisjonen, lov om digitale markeder

[21] Juniper Research, Totalverdien av fjernbetalinger for fysiske og digitale varer på tvers av landegrenser 2022

[22] Juniper Research, B2B-betalingsrapport 2022

[22b] Interoperabilitet i betalinger: for det gamle og det nye? Tale av Agustín Carstens, daglig leder for BIS, Singapore Fintech Festival, 8. november 2021

[23] MAS.gov.sg: Singapore og Thailand lanserer verdens første kobling av sanntidsbetalingsekunder