Selv om globaliseringsutfordringene alltid er til stede, finnes det for tiden restriksjoner på betalingsflyten på tvers av to typer grenser – geografiske og digitale. Førstnevnte er ofte jurisdiksjonelle, noe som resulterer i friksjon ved sending av grensekryssende betalinger og utfordringer for banker og kommersielle enheter når det gjelder oppgjørshastighet, kostnader og risikoer. Sistnevnte, inkludert digitale plattformer og inngjerdede hager (miljøer som Apple App Store og Facebook som kontrollerer brukertilgang til innhold og tjenester), skyldes mangel på betalingsinteroperabilitet mellom digitale økosystemer.
Geografiske grenser
Bruksområder for grenseoverskridende betalinger fortsetter å vokse. I dag må midler reise på tvers av flere mellomledd og finansinstitusjoner, ettersom det ikke finnes ende-til-ende-systemer på tvers av geografiske områder. Dette fører til høyere transaksjonsgebyrer og lengre behandlingstider enn innenlandske betalinger. Likviditetstilførsel, valutakonvertering og oppgjør av midler tar tid og er kostbart.
G20 har satt en plan for å gjøre grenseoverskridende betalinger raskere, mer transparente og tilgjengelige til en lavere kostnad. Implementeringen er i gang, men vanskeligheten med å oppnå enighet blant mange deltakere har bremset fremdriften, med hindringer knyttet til meldinger, data og samsvar. Det kortsiktige resultatet kan være lommer av interoperable geografiske områder (slik man ser i ASEAN-markedene) snarere enn global konnektivitet.
Digitale grenser
Samtidig dukker det opp store digitale plattformer med integrerte betalingssystemer (som superapper) som ikke er interoperable fra en inngjerdet hage til en annen. (Alipay -brukere kan for eksempel ikke sende penger direkte til Meta- brukere.) Selv om forbrukernes forventninger til en forbedret betalingsopplevelse øker, er etterspørselen etter datakontroll en betydelig begrensning for interoperabilitet.
Til tross for disse motvindene fortsetter aktører i privat og offentlig sektor å søke løsninger for å bringe betalingsinteroperabilitet til gode. Grenseløse jernbaner – der friksjonen ved betalinger reduseres eller fjernes – vil gi bedre tilgang til tjenester på tvers av alle grenser og forbedre måten vi driver handel på betraktelig. Denne ambisiøse fremtiden vil resultere i økt økonomisk velstand for alle deltakere.
To krefter kan bidra til å forme en bedre grenseoverskridende opplevelse: forbrukernes etterspørsel og regulatoriske tiltak. Forbrukere og bedrifter forventer friksjonsfrie betalingsopplevelser, og penger vil flyte til tjenester som kan krysse landegrenser. Fintech-selskaper som Wise, Revolut og andre har eksplisitt fokusert på disse flytene.
Forbrukere ønsker også tilgang på tvers av digitale applikasjoner, noe som kan føre til nye datareguleringer som møter disse kravene og sanntidsbetalinger som er koblet sammen på tvers av inngjerdede hager. Regulatorer som streber etter rettferdighet kan presse digitale økosystemer til å åpne grensene sine og muliggjøre en bedre betalingsflyt. I november 2022 var EUs lov om digitale markeder (DMA) et skritt mot å stoppe urimelig praksis fra selskaper som fungerer som portvoktere på nettplattformer.²⁰